Klassekampen tier om Facebooks sensur mot Eva Thomassen. Hvorfor?

0
Klassekampen er kjemisk fri for omtale av en av de store sakene som handler om ytringsfrihet på sosiale medier. Hvorfor?

20. juni 2018 stengte Facebook kontoen til Syria-kjenneren Eva Thomassen og ødela dermed hundrevis, for ikke å si tusenvis av timers arbeid, som hun har lagt ned i det å dokumentere de lidelsene det syriske folket må gjennomgå på grunn av den krigen som Vesten, inkludert Norge, og oljediktaturene fører mot Syria.

– Et livsverk ødelagt

Vi  omtalte denne saka på steigan.no 21. juni som en nyhetssak her. Og vi har fulgt den opp med en kommentar her. Nettavisa ABC Nyheter ga saka et stort oppslag 21. juni med et intervju med Thomassen:

«– Facebook har utradert mitt livsverk, sier Eva Thomassen, som i årevis har skrevet om Syria-striden sett fra Damaskus.

Oslokvinnen Eva Thomassen, som en rekke ganger har besøkt Syria, skrevet og lagt ut mye stoff om krigen der fra en annen vinkel enn kommentatorer flest, oppdaget tirsdag at hun uten varsel eller forklaring var blitt utestengt fra Facebook.

Alt hun har lagt ut av kommentarer, bilder, reisereportasjer fra Syria, er borte.

Saken hennes kan være en demonstrasjon av hvilken makt det gigantiske, amerikanske selskapet har til å regulere det offentlige ordskiftet i Norge og andre land, der Facebook har blitt en viktig plattform for kommunikasjon.

– Dette er veldig trist. Hele livsverket mitt ligger på Facebook. Alle artiklene, hele nettverket mitt i hele verden, bildene mine, ligger på Facebook, sier Thomassen, som er overbevist om hva Facebooks inngrep dreier seg om:

– Dette er politisk sensur fra Facebook. Jeg har ikke lagt ut for mange kattebilder, for å si det sånn.»

Klassekampen taus

Denne saka er prinsipielt viktig fra mange synsvinkler. Den handler om at et av verdens største selskaper helt vilkårlig kan bruke sin makt til å strupe ytringsfriheten. Det handler om et imperialistisk selskaps makt til å usynliggjøre og ødelegge politisk arbeid mot krigen i Syria. Det handler om en grov krenkelse av intellektuelt arbeid og åndsverk. Og det handler om vilkåra for anti-krigsarbeidet i dagens verden.

Dette er alt sammen helt sentrale samfunnsmessige spørsmål og de burde ligge midt i løypa for ei avis som kaller seg «venstresidas dagsavis», og som dessuten kanskje er Norges fremste kulturavis.

Derfor er det både overraskende, og nærmest sjokkerende, at avisa Klassekampen, av alle, har valgt å være fullstendig taus i denne saka. Vi kan si at dette er et redaksjonelt valg, siden saka ikke er dekket verken 21., 22. eller 23. juni. 22. juni spurte undertegnede Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, om hvorfor avisa har valgt å tie denne saka i hjel. Han kunne ikke svare der og da, men ba meg om å tipse kulturredaksjonen.

Nå burde jo ikke ei avis med så mange ansatte behøve tips for å oppdage at det står en elefant i rommet, men jeg gjorde som han sa og sendte et tips til kulturredaktøren i god tid før deadline. Jeg var derfor spent på om og hva det ville føre til. Resultatet foreligger: Også lørdagsutgaven av Klassekampen var kjemisk fri for omtale av et av de groveste angrepene på ytringsfriheten som Facebook har begått i Norge. Dette er mye grovere enn slettinga av «napalm-jenta» i sin tid. Det var ei viktig prinsipiell sak. Den ble skikkelig dekket i Klassekampen og andre aviser. Men slettinga av hele Eva Thomassens konto er mye, mye viktigere, fra alle mulige synsvinkler. Dette handler jo også om mediekritikk av et av de viktigste mediene i dagens verden, og man skulle jo tro at Klassekampen ville kaste seg rundt for å kritisere Facebook i en så viktig sak som dette.

Men Klassekampen har valgt å tie den i hjel. For nå kan det ikke lenger forklares med sløvhet på nyhetsdesken. Fortielsen er nå en aktiv handling.

Det som gjenstår er å prøve å forstå hvorfor ei avis som Klassekampen aktivt velger å fortie ei så viktig sak som dette. Det går an å gjøre seg noen tanker om hva som kan ligge bak, men først kunne det være interessant å få vite hvordan avisas ledelse sjøl begrunner sin taushet. Og denne saka reiser jo også noen spørsmål om framtida. Er det sånn at folk som slåss for ytringsfrihet ikke kan regne med Klassekampen? Og for anti-krigsaktivister: Kan de ikke regne med at Klassekampen i det minste omtaler det når storkapitalen bruker makta si på å bringe dem til taushat?

Facebook kontrolleres av den største kapitalen på Wall Street

Per i dag ser oversikten over Facebooks største eiere slik ut:

Det er Vanguard, Fidelity, State Street og BlackRock. De er samtidig de største eierne i samtlige av de sju dominerende bankene og finansinstitusjonene.

Les: Makt: Between a BlackRock and a hard place

Det er sju banker eller finansinstitusjoner som har fullstendig kontroll over det amerikanske finansmarkedet. Det er JP Morgan, Bank of America, Citigroup, Wells Fargo, Goldman Sachs, Morgan Stanley og Bank of NY Mellon.

Mark Zuckerberg er bare en front for ulvene på Wall Street. Ordren om sensur og masseovervåking av nettet er derfor en marsjordre fra den bittelille gruppa med milliardærer som kontrollerer mesteparten av ressursene i verden og som er livredde for at flertallet skal komme og ta fra dem makta.

Legg også merke til at Norges Bank er en av de alleve største eierne i Facebook. Oljefondet har en eierpost på 29,8 milliarder kroner i dette selskapet, som altså har oppkastet seg til politisk sensurinstans. Det gir enda en innfallsvinkel til denne saka, som burde ha interessert ei avis for å kunne kvalifisere til tittelen «venstresidas dagsavis».

Forrige artikkelMarrakesh: Impressions – Inntrykk (3)
Neste artikkelOm automatisering og økonomi
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).