USAs handelskrig mot Kina avblåst inntil videre

0

Av Pål Steigan.

Etter at Donald Trump har lagt opp til det som kunne blitt en fullskala handelskrig mellom USA og Kina var det ventet ei opptrapping av tiltak og mottiltak. Men de to forhandlingsdelegasjonene har blitt enige om våpenhvile inntil videre. Hardlinerne på begge sider er kritiske.

USAs handelsunderskudd med Kina er rekordstort, nemlig 337 milliarder dollar i året. Og Trump har lovt å redusere det drastisk. Kina har nå lovt å kjøpe mer amerikanske varer og tjenester, og det har fått USAs sjefsforhandler, finansminister Steven Mnuchin til å innstille krigen inntil videre. Hardlinere på begge sider er forbannet ifølge Financial Times.

Hardlinere på begge sider kritiske

I USA mener kritikerne at Mnuchin har vært for svak overfor Kina. Tidligere sjef for Nucor Steel, Dan DiMicco, er blant dem, og sier at «Nå er det på tide å ta av hanskene.»

En tilsvarende kritisk mottakelse fikk Kinas sjefsforhandler Liu He da han kom hjem med det foreløpige forhandlingsresultatet. På sosiale medier i Kina ble han sammenliknet med Qing-dynastiets forhandlere som kapitulerte overfor USAs og Europas styrker da de knuste Bokser-opprøret i 1901.

En grunn til at opinionen er kritisk i Kina er at skjebnen til den kinesiske telekom-giganten ZTE ikke er avklart. Trump har tvitret at dette skal han og Xi Jinping finne ut av sammen, men hva det betyr gjenstår å se.

Asia Times mener at USAs kritikk av Kinas handelsoverskudd med USA er overdrevet.

USA, som innehaver av verdens reservevaluta, kan på en helt annen måte enn andre land tåle et langvarig handelsunderskudd. Dessuten, skriver Asia Times, den billige importen fra Kina har gjort privatøkonomien en god del lettere for millioner av amerikanske familier.

En studie fra Oxford Economics fra 2017 viser at gjennomsnittsfamilien i USA sparer 850 dollar hvert år på å kjøpe rimelige varer fra Kina.

Kina var i 2000 bare det ellevte utenlandske markedet for USA, men i 2017 har Kina vokst til å bli det tredje viktigste markedet for varer og tjenester fra USA. USAs eksport til Kina betydde 1,8 millioner nye jobber i 2015 og økte USAs BNP med 165 milliarder dollar.

Kina er blitt en integrert del av den globale produksjonskjeden. Nærmere analyse viser også at en stor del av Kinas eksport til USA består av utenlandske komponenter som er levert til Kina for å bli montert inn i produkter der. Hvis verdien til disse komponentene holdes utenfor, vil USAs handelsunderskudd med Kina bli halvert.

Det kritikerne i Kina er redde for er at Donald Trump skal lykkes med sitt hovedmål, nemlig å stikke kjepper i hjulene for Xi Jinpings store prosjekt «Made in China 2025». Det virker som en overdrevet frykt. Det lokomotivet har allerede som stor tyngde i seg at det går framover av egen kraft. Det representerer også investeringsmuligheter for amerikansk kapital i Kina, som kritikerne i USA har en tendens til å glemme.

En fullskala handelskrig mellom USA og Kina ville være svært skadelig for begge land, og ville påføre verdensøkonomien store tap. Men det er trolig Kina som ville tåle det best. For USA vil det være å skyte seg sjøl ettertrykkelig i foten. Vi har tidligere pekt på at USA etter alle solemerker vil tape en handelskrig mot Kina. Det er en analyse som støttes av blant annet denne artikkelen.

Kinas bilindustri mest innovativ i verden

I Trumps retorikk spiller han på forestillingene om at Kina bare eksporterer varer basert på billig masseproduksjon av produkter som er kopiert fra vesten, og da særlig USA. Det er en foreldet oppfatning.

En studie fra Centers of Automotive Management (CAM) i Bergisch Gladbach i Tyskland viser at Kinas bilindustri nå er verdensledende når det gjelder innovasjon.

18% av de teknologiske nyvinningene kommer nå fra Kina. I 2015 var tallet 9%. Japan er rett bak med 17%, mens USA sakker akterut og står nå for bare 11% av innovasjonen. Både Japan og USA har tapt seg med 4 prosentpoeng siden 2016. Det er særlig innen elektriske biler at kinesisk industri er mer innovativ enn sine konkurrenter.

 

Les også:

Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

Made in China 2025 er vendepunktet

Forrige artikkelSyria – et år med betydelige framganger i krigen mot terroristene
Neste artikkelUSA vs. Tyskland: Nye skritt mot konfrontasjon.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).