Nordmannen Jacob Wærness arrestert i Paris for terrorfinansiering – hva har vært PSTs rolle?

0
Lafarges anlegg i Syria. Innfelt NRKs oppslag om Jacob Wærness.

Den franske avisa Le Monde skriver at nordmannen Jacob Wærness, som skal være tidligere ansatt i PST, er arrestert i Paris siktet for «finansiering av terrorisme». Le Monde har fulgt denne saka tett i lang tid. I en annen artikkel skrev avisa om den måten Lafarge hadde brukt for å finansiere terroristene, nemlig i form av donasjoner. Avisa har også, med rette, stilt spørsmålet om hva den franske staten visste om denne virksomheten. (Vårt stalltips er at fransk etterretning visste alt som var verdt å vite.) Le Figaro skriver at ledelsen for Lafarge informerte fransk etterretning og at det franske forsvarsdepartementet var spesielt opptatt av å sikre fabrikken fordi den skulle brukes som base for franske speialstyrker.

Wærness ble arrestert av fransk politi 2. mai 2018 på flyplassen Roissy – Charles-de-Gaulle. Han var tidligere sikkerhetssjef for sementgiganten Lafarge i Syria. Dette har vi skrevet om tidligere blant annet her.

Wærness har også skrevet bok om sine opplevelser i Syria, som kanskje mer tildekker enn avdekker hans egen rolle. Risikosjef i Syria – På jobb mellom regime, opprørere og IS (Pax).

I vaskeseddelen skriver forlaget:

I 2011 får Jacob Wærness, tidligere ansatt ved Seksjon for kontraterror i Politiets sikkerhetstjeneste, et jobbtilbud: det multinasjonale selskapet Lafarge trenger en sikkerhetssjef til sin sementfabrikk nord i Syria, landets største. På det tidspunktet er Syria et relativt velfungerende diktatur, preget av et gryende opprør som de fleste antar vil roe seg relativt snart. For Wærness virker jobben utfordrende og eksotisk, og han takker ja.

Pax skrev altså den gangen, helt opplagt i forståelse med Wærness, at han hadde vært ansatt i PST. Vi får anta at dette stemmer.

Det som er hevet over tvil er at i den tida da Wærness var sikkerhetssjef i Lafarge, drev selskapet samarbeid med Den islamske staten IS. At dette samarbeidet med IS også omfattet betalinger fra Lafarge til terrororganisasjonen, kan det heller ikke herske tvil om.

I TV-intervjuer har Wærness også innrømt sin aktive rolle i den perioden da samarbeidet mellom IS og Lafarge ble innledet.

Avisa Dagbladet har forsøkt å få PST til å bekrefte eller benekte at Wærness har vært ansatt hos dem, men PST nekter å svare.

Lafarges posisjon i Syria var godt kjent for fransk etterretning, og Frankrike ba i 2014 USA om ikke å bombe fabrikken til Lafarge, skrev Reuters i 2017.

Menneskerettsadvokater sa i desember 2017 at Lafarge hadde betalt opp mot 13 millioner euro til væpnede grupper, inkludert IS, mellom 2011 og 2015.

Lafarge er verdensledende i bygningsmaterialer. Og selskapet har vært en av de store krigsprofitørene i Irak. Vi har tatt opp denne saka tidligere her, her og her. De har åpenbart spilt en nøkkelrolle i å forsyne terroristene i Syria med tilstrekkelig sement til å bygge de enorme underjordiske anleggene i Øst-Ghouta og andre steder. Disse tunellene og underjordiske rommene har gjort det mulig for terroristene å frakte inn enorme mengder våpen og utstyr, samt også naturligvis terrorister, og det har gjort det mulig for dem å opprettholde sin terrorbombing av Damaskus, som har drept og såret et stort antall mennesker i den syriske hovedstaden.

NRK hadde et oppslag om Wærness 28. juni 2017 der vinkelen var at de var sjokkerte over at Wærness står på svarteliste i Syria for sitt samarbeid med terroristene.

Men så var det altså ikke bare Syria som hadde Wærness på svarteliste. Han har også tydeligvis stått på ei ganske kort liste hos fransk politi.

Jacob Wærness er arrestert. Men hva har vært Norges rolle i dette og hva har vært den norske etterretningstjenestens rolle? Det hører med til historien at Oljefondet har investert nesten 6,2 milliarder kroner i selskapet som nå heter Lafarge-Holcim.

Forrige artikkelFörsöker Netanyahu och Trump provocera fram ett storkrig?
Neste artikkelHvem truer hvem?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).