USAs imperium synker fort (2)

0

I forrige artikkel pekte vi på at USAs økonomi er tungt basert på gjeld og at det knapt har vært noen reell vekst i økonomien siden 2007. Disse store problemene dekkes over gjennom kreativ regnskapsføring og direkte manipulasjon med statistikk. USA har kunnet betale sine enorme militære utgifter gjennom å trykke gjeldsbevis som utenlandske kreditorer som Kina og Japan har kjøpt. Dette er et pyramidespill som ikke er levedyktig. Mange kommentatorer mener at det vil kollapse før slutten av det neste tiåret.

Triksing med statistikk

USA hevder nå offisielt at landet har en arbeidsløshet på bare 4,1%, men som Paul Craig Roberts har pekt på, er dette et tall som er så oversminket at det er vanskelig å ta det alvorlig. De langsiktige tallene for sysselsettingsgraden har falt fra over 67% til under 63% siden 2000.

Dette går ikke ihop, hvis man ikke trikser med tall. Amerikanske myndigheter har nemlig endret måten å beregne arbeidsløshet på. Hvis du ikke har prøvd å få jobb de siste fire ukene, så er du ikke arbeidsløs. Når det ikke finnes jobber, slutter folk å lete etter dem. Og bingo: da er de ikke arbeidsløse.

John Williams, som driver Shadow Government Statistics har vist hvordan den statistiske metoden ble endret i 1994, slik at store grupper arbeidsløse simpelthen forsvant fra statistikken.

Når han regner med alle de gruppene som har gitt opp å finne jobb, eller som faller ut av statistikken av andre grunner enda de er arbeidsløse eller ufrivillig undersysselsatte, kommer han til en arbeidsløshet på 21,7% i mars 2018.

De permanente krigene er et enormt pengesluk

Som den «uunnværlige» supermakta er USA alltid på krigsfot. Landet har over 800 militærbaser over hele verden og bruker mer penger på krig og krigsmateriell enn alle de største konkurrentene til sammen.

CNN Money viser til Neta Crawford ved Brown University som har beregnet seg fram til at de totale kostnadene med krigene i Irak, Afghanistan (og Pakistan) nærmer seg 5000 milliarder dollar.

Center for Strategic and International Studies har pekt på at på tross av disse enorme kostnadene, er det knapt nok noen debatt om dem i Kongressen. De skriver at i sammenliknbare dollar er krigene i Afghanistan, Irak og Syria fem ganger så kostbare for USA som første verdenskrig. De er fem ganger så kostbare som Koreakrigen. De er 2,5 ganger så kostbare som Vietnamkrigen.

Her er naturligvis ikke ofrenes kostnader tatt med i regnestykket, og man snakker også lite om de menneskelige lidelsene og andre materielle tap.

Dette har ikke USA økonomisk rygg til å bære. Om ikke konkurrentene gjør det, så er det USA sjøl som ødelegger sin egen økonomi gjennom de evige krigene. Likevel har krigene sin egen rasjonale. De er nemlig uhyre lønnsomme for det militærindustrielle komplekset og de 0,1% av den amerikanske befolkninga som profitterer direkte på dette systemet.

Det gjør at det ikke finnes noen «checks and balances» som kan korrigere dette enorme gapet mellom USAs reelle økonomiske bæreevne og det faktiske pengeforbruket. Så det vi ser er kanskje verdenshistoriens største pyramidespill, og det er ikke rakettvitenskap å peke på at dette vil ende med et brak.

Tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget har beregnet seg fram til at det årlige underskuddet vil vokse til 2.400 milliarder dollar i 2028. Awara-gruppa, som vi har sitert tidligere, mener at utsiktene er enda dystrere og mener at veksten i gjelda fra 2019 til 2028 kan bli på totalt mellom 10.000 og 15.000 milliarder dollar, noe økonomien umulig vil kunne klare.

 

Denne artikkelen fortsetter med en del tre.

Les også:

Pentagon: – USAs imperium kollapser

Det gjør vondt når imperier brister

 

Forrige artikkelSaudi-Arabias plan om regimeskifte i Syria
Neste artikkelKampanje: Én ny støtteabonnent hver dag fram til 17. mai. Uke 5.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).