Utvisning av russiske diplomater: «Verdenssamfunnet» blir stadig mindre

0
De landene som utviser russiske diplomater representerer bare 12% av menneskeheten.

Storbritannias statsminister Theresa May sier at masseutvisningene av russiske diplomater er «den største i historien». Det er muligens riktig, men hvis den er ment å være imponerende, viser tallene at den er alt annet. Det er mulig at hun synes det er stas å ha fått med seg både Luxemburg og Montenegro, land som hver for seg representerer under en tiendels promille av menneskeheten, men tallenes tale er klar. «Verdenssamfunnet» til Theresa May representerer bare 12% av menneskeheten. Resten har valgt å la være.

Det lista over utvisninger demonstrerer er ikke at Russland er så veldig isolert, men at det finnes cirka 20 regjeringer i verden, inkludert den norske, som ikke synes det er nødvendig med bevis for å dømme en de mener er skyldig, som altså på tross av sine høytidelige erklæringer om demokrati og menneskerettigheter, uten videre kaster et av rettsstatens viktigste prinsipper over bord, fordi en alliert ber dem om det.

For fortsatt er det ikke presentert en skygge av bevis for at Russland har noe som helst med forgiftninga i Salisbury å gjøre.

Den britiske utenriksministeren Boris Johnson forsøkte å gjøre seg høykulturell da han sa at giftsaka i Salisbury var som å lese innledninga til Dostojevskijs «Forbrytelse og straff». Det skulle han ikke ha gjort. Talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, repliserte kjapt at i motsetning til Johnson «leser, elsker og kjenner» russerne sin Dostojevskij og hun siterte den store russiske forfatteren der han sier at «av hundre kaniner kan du ikke lage en hest og av hundre mistanker kan du ikke lage et bevis». Hun anbefalte Johnson å lese mer Dostojevskij, for det kunne han ha godt av.

Det er vel verdt å merke seg at ingen asiatiske land har stilt seg bak Theresa May. Japans statsminister Shinzo Abe ringte til Vladimir Putin 19. mars 2018 og sa bare at «det er nødvendig å få fakta på bordet». I den samme samtalen gratulerte han Putin med valget og uttrykte Japans ønske om et tettere samarbeid med Russland. I Asia bor 60% av menneskeheten, og absolutt ingen av landene der ser noen grunn til å følge Storbritannias krenkelse av diplomatiske og rettsstalige prinsipper. Britene har dessuten merket seg at ikke en gang Israel har valgt å følge dem.

Ingen land i Afrika, ingen land i Latin-Amerika. Hvis en diplomatisk seier ser slik ut, hvordan ser da et nederlag ut? Det er blitt hevdet at denne kampanjen er et ledd i et vestlig forsøk på å skvise Russland ut av FNs Sikkerhetsråd. I så fall må det kunne betraktes som en flopp.

 

Les også:

Skripal-saka: Fortsatt ingen beviser for at Russland hadde noe med det å gjøre

Pentagon tungt inne med forskning på kjemiske våpen i Porton Down.

Västs diplomatiska krigföring mot Ryssland – förberedelse för krig i Europa?

Forrige artikkelNorske milliardærer
Neste artikkelTrump: – Vi vil forlate Syria, svært, svært snart
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).