Skripal-saka: Fortsatt ingen beviser for at Russland hadde noe med det å gjøre

0
Innfelt: Craig Murray

Det er snart gått ei uke siden Storbritannias statsminister Theresa May sto i det britiske Underhuset og beskyldte Russland for «høyst sannsynlig» å ha stått bak drapsforsøket på Sergeij Skripal og hans datter i Salisbury. Og fortsatt finnes det ikke noe likner antydningen til et bevis. Ei uke er en evighet i politikken, og for hver dag som går uten at britene legger fram noen dokumentasjon for sine påstander, jo mer mistenkelig blir hele affæren.

I løpet av tida som har gått siden 12. mars, da May kom med sine påstander, har forholdet mellom Storbritannia og Russland rukket å bli vesentlig forverret. Storbritannia har utvist 23 russiske diplomater og Russland har svart med å utvise 23 britiske diplomater. Og så godt som hele NATO-familien har gjentatt Theresa Mays påstander. Det gjelder også generalsekretær Jens Stoltenberg.

The Guardian refererer Stoltenberg og skriver:

The Nato leader last week accused Russia of trying to destabilise the west with new nuclear weapons, cyber attacks and covert action, including the poisoning of a Russian former double agent and his daughter in the British town of Salisbury.
“We can always do more and must reflect on that now. Salisbury follows, by all appearances, a pattern we’ve observed for some years – Russia is becoming more unpredictable and more aggressive,” he said.

Men heller ikke Stoltenberg legger fram noe bevis for sine påstander.

Den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray skrev nylig at det britiske forsvarsdepartementets forskningslaboratorium i Porton Down var blitt presset av politikerne for å skulle uttale at giften i Salisbury kom fra Russland. Men det lengste man der ville strekke seg, etter hardt press, var å si at det var en gift «av en type utviklet av Russland».

Murrays artikkel er til nå lest av noen millioner mennesker fra hele verden, men til nå er det ingen som en gang har prøvd å tilbakevise det han skrev. Og som Murray skriver i en kommentar til dette: Det hadde jo vært så lett for myndighetene å tilbakevise ham, hvis det ikke var sant. De kunne bare gått ut og sagt at Porton Down har slått fast at de har identifisert giften som produsert i Russland.

Men det har de ikke gjort. Og ingen journalister fra hovedstrømsmediene har stilt May eller andre fra regjeringa spørsmålet: Dere fortsetter å si at giften var av en type produsert i Russland. Er dere i stand til å stadfeste at den faktisk er produsert i Russland?

Det finnes ingen unnskyldning for at mediene ikke har stilt dette spørsmålet. Journalister har skrevet spaltekilometre om Salibury og Skripal, men ingen av dem har stilt regjeringa i Storbr

itannia dette helt avgjørende spørsmålet.Og den britiske regjeringa har hatt nesten ei uke på seg til å underbygge at Russland sto bak, uten å gjøre det, og uten en gang å si klart at de sitter med beviser for russisk delaktighet.

Dette stinker til himmels, og det blir mer og mer sannsynlig at det hele er en løgn produsert for å skade forholdet til Russland maksimalt. Og grunnen til å ville skade forholdet til Russland, er at noen ønsker å hisse til krig mot Russland, enda en slik krig vil  drive menneskeheten ned i avgrunnen.

Forrige artikkelDen syriske hæren har oppnådd en avtale om saudi-støttede terrorister i Øst-Ghouta
Neste artikkelKampanje: Én ny støtteabonnent hver dag fram til 17. mai.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).