«Russerne gjorde det!» – Hjernedødt om valget i Italia.

0

I en artikkel i den tidligere spanske kvalitetsavisa El Païs hevdes det at høyrepartienes og populistenes seier i det italienske valget skyldes påvirkning fra Russland. Det må være det mest hjernedøde av alle forsøk på analyse av dette valget, men artikkelen fikk naturligvis umiddelbar støtte fra USAs tidligere FN-ambassadør Samantha Power, som la den på sin twitterside.

Total uvitenhet eller kynisk manipulasjon

Jeg prøvde denne analysen på noen av arbeidsfolka som hang på Bar Italia i Tolfa før morrabussen til Civitavecchia skulle komme. De lo så de holdt på å sette sin caffè corretto i vrangstrupen. Bare forestillinga om at italienere skulle trenge russerne til å mislike sine politikere er så absurd at man enten må være totalt uvitende om italienske forhold eller en ondskapsfull manipulator for å finne på noe sånt.

Politikerne i Italia har aldri i nyere tid hatt noe særlig stort omdømme. Deres korrupsjon, deres samarbeid med mafiaen, deres ekstreme privilegier og deres totale inkompetanse når det gjelder å styre landet til det bedre har gjort at for eksempel i en meningsmåling gjennomført av Demos i 2017 var det bare 5% av velgerne som hadde tillit til partiene. Innføringa av euroen, som var de etablerte politikernes store sak, har vist seg å være en økonomisk katastrofe for Italia. Ikke bare ble alle priser doblet over natta, uten at vanlige lønninger fulgte etter. Men den har lagt italiensk industri og næringsliv i stabilt sideleie i 20 år.

Giròlamo Savonaròla ble brent på bålet i Firenze i 1498.

Et nytt raseri

Etter finanskrisa, som satte Italia enda mer tilbake, har det blitt et alvorligere raseri blant folk. Når det har vært snakk om parlamentet og regjeringa har jeg pleid å lire av meg den frasen som jeg lærte for mange år siden, og som har vært standard i alle slike samtaler på piazzaen eller kaffebaren: «De er tjuver alle sammen. De skulle ha vært i fengsel!» Men fra ca. 2009 har jeg mange ganger fått til svar: «I fengsel! Jeg tror du er gal. Vi skulle ha reist et digert bål på piazzaen og satt fyr på dem!» (eller skutt dem, eller hengt dem eller liknende).

Jeg har diskutert dette med venstreorienterte italienere, og vi er enige om at dette raseriet finnes og at det fort kan bli farlig. Det behøver ikke føre til et ønske om en arbeiderrevolusjon. Det kan like gjerne gi næring til et ønske om «en sterk mann» à la Mussolini.

Dette raseriet mot La Casta Politica, den politiske kasten, kommer ikke utenfra. Politikerkasten har skapt den sjøl. De har næret den gjennom sin arroganse, gjennom sin inkompetanse, sine urimelige privilegier, sin uhederlighet og sin forakt for folket.

Feil å kalle Femstjernersbevegelsen høyre

Femstjernersbevegelsen ble skapt av klovnen og milliardæren Beppe Grillo. Det er ganske riktig et populistisk parti. Programmet deres har elementer fra høyre og venstre, og det vedtas gjennom uravstemninger som kan slå i ulike retninger. Det som er riktig er at de er veldig anti-establishment og motstandere av Brussel. De har også drevet kampanje mot euroen, uten at det er helt sikkert hva de vil gjøre med den.

Og det var dette partiet som fikk flest stemmer. En meningsmåling utført for Corriere della sera av Ipsos før valget viser at M5S hadde oppslutning fra 40,6% av arbeiderne, mens PD bare fikk støtte fra 13,6% av arbeiderne. Dette er virkelig knusende. Det sier noe om PDs totale forræderi mot den klassen partiet en gang kunne basere seg på. Arbeiderne stemmer ikke på M5S fordi de er høyre, men fordi de oppfattes som et parti som står mot La Casta.

Migrasjon og innvandringsfiendtlighet

Derimot er det helt klart at Matteo Salvini og Lega er både langt til høyre og innvandringsfiendtlig. I den samme meningsmålinga til Ipsos tok de 19,6% av arbeiderstemmene. Og der kan demagogien absolutt ha virket. Men problemet er jo at massemigrasjonen i Italia er katastrofal, både for landet og for migrantene. Det er bare mafiaen og den organiserte kriminaliteten som tjener på dette. Som Salvatore Buzzi i Mafia Capitale sa for noen år siden: Vi har sluttet med narkotika, for det er så mye mer å tjene på menneskesmugling.

Ifølge den andre utgaven av Modern Slavery Index (MSI) er det fem EU-land som har den høyeste risikoen for slaveforhold: Romania, Hellas, Italia, Kypros og Bulgaria – land som er migrantenes inngangsport til Europa, og der de står i størst fare for å bli grovt utnyttet.

«Moderne» slaveri i landbruket i Europa. Det kommer stadig rapporter om at slaveliknende forhold er utbredt i mafiens områder i Italia.

Mafiaene forsyner seg av migrantstrømmen og gjør folk til slaver, økonomisk eller seksuelt. Og de store selskapene  får et arbeidsmarked der fagorganisering og reguleringer ikke lenger finnes, og hvor prisen på arbeidskrafta kan presses til bunns.

Når den EU-vennlige «venstresida» oppfattes som garantister for dette systemet så brøyter de jo vei for ytre høyre.

Trenger ingen russisk bistand

Kort sagt: italienske velgere trenger ikke russisk bistand til å være rasende på de politikerne som har vanstyrt landet til nå. Men italienerne er ikke anti-russiske heller. Det har tradisjonelt eksistert et godt forhold mellom Italia og Russland, og Italia er et av de landa som har tapt mye på de sanksjonene mot Russland som USA har truet og presset Europa til å gjennomføre. Derfor er det sikkert en god del mektige mennesker i USA som gjerne vil at det skal oppfattes slik at det er Russland som har blandet seg inn.

Forrige artikkelStrømkamp skaper medlemstilstrømning i Nei til EU
Neste artikkelNnimmo Bassey on the Libyan war
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).