Petroyuan lansert med et brak – er petrodollarens tid over?

0

Det har vært varslet lenge at Kina kom til å lansere sin petroyuan i 2018, og nå har det skjedd. Lanseringa skjedde på Shamghai-børsen 26. mars 2018, og den var en umiddelbar suksess. 62.500 oljekontrakter ble tegnet i yuan og oljeprisen notert i yuan fikk med en gang en større vekt enn bransjestandarden Brent.

En direkte utfordring mot dollaren

Siden 1974 har verdens oljeomsetning vært dominert av dollar. I praksis har alle oljekontrakter blitt tegnet i dollar, noe som har tvunget enhver som kjøper og selger olje, det vil si alle land, til å kjøpe dollar. Dette systemet kalles petrodollar, det er grunnlagt på en avtae mellom Saudi-Arabia og USA, og det har tillatt USAs regjeringer å trykke så mye dollar de måtte ønske, fordi de alltid har visst at det er etterspørsel etter dem.

Som Bloomberg skriver, er petroyuan en direkte utfordring mot dollaren, i første instans på oljemarkedet, men i neste instans mot det USA-baserte globale økonomiske systemet. Anne Lee, som er professor i økonomi og finans ved New York University mener at innføringa av petroyuan kan være opptakten til ei dollarkrise. Mange land kan bestemme seg for å dumpe dollaren. Det vil skape en overflod av dollar, som vil tape i kurs og det vil bli vanskeligere for USA å finansiere sin gjeld.

Det som gir Kina og yuan den nye styrken overfor dollar er naturligvis det faktum at Kina nå er en større oljeimportør enn USA. Som man sier i Italia: Chi paga la pasta decide il menù – Den som betaler måltidet bestemmer menyen.

I 2015 begynte Kina og Russland å tegne kontrakter i yuan og andre asiatiske valutaer. Rett etterpå gikk Iran over til å selge olje i yuan i stedet for i dollar. Venezuela har gått den samme veien. Kina har også tatt omfattende tiltak for å backe opp sin petroyuan med gull, og en gullbasert verdensvaluta vil være noe nytt etter at president Nixon bestemte seg for å oppheve dollarans tilknytning til gull i 1971. Mange land kan se seg interessert i en gullbasert valuta i stedet for papirdollaren.

Kina og Russland har de seinere årene kjøpt opp store mengder gull på verdensmarkedet, samtidig som Kina er nummer èn og Russland nummer tre som gullprodusenter.

Handelskrig og valutakrig

Innføringa av petroyuan skjer samtidig med at USA har innledet handelskrig mot Kina. Kina har kritisert dette trekket fra regjeringa Trump og sagt at landet ikke ønsker noen handelskrig, men dersom denne krigen kommer vil de føre den til slutten, og det er ikke Kina som vil tape mest.

Et kort Kina kan spille i denne krigen er å dra til skruen ytterligere mot petrodollaren og effektivt slå beina under den. Den vil ramme amerikansk økonomi på en måte USAs politikere i dag vil ha vanskelig for å forestille seg. Og det vil suge verdiene ut av det norske oljefondet fortere enn vi kan si Brent. Oljefondet er som kjent blitt omdannet til en kassakreditt for Wall Street og er totalt avhengig av en sterk dollar.

Verdien av oljefondet har falt fra 8.488 til 7.930 milliarder kroner på grunn av fall i dollarkursen. På papiret er det altså et tap på 550 milliarder kroner på et kvartal.

CNBC skrev i oktober 2017 at Kina har en plan om å detronisere dollaren, og det ser faktisk ut som om Beijing er i ferd med å iverksette denne planen.

Donald Trump kan komme til å angre bittert at han lanserte en handelskrig mot Kina, en krig Pentagon allerede i 2009 hadde funnet ut at USA måtte tape.

 

Forrige artikkelHvite hjelmer utnytter barn for å «fabrikkere samtykke» til «humanitær» krig i Syria
Neste artikkel– Nupi-forskere feller knusende dom over Brende
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).