Lyttestasjonen som samler data om norske borgere

0
"Victory Garden" – avlyttingsantennene på Eggemoen. Foto: NRK.

I skogen bak den gamle militærleiren Eggemoen ved Hønefoss har E-tjenesten i dyp hemmelighet bygd opp en av verdens mest avanserte lyttestasjoner. Stasjonen til mange hundre millioner kroner er betalt av Norge, men med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.

Journalist Øyvind Bye Skille skriver på NRK.no at disse antennene også samler inn store mengder informasjon om norske borgere.

Fra denne hemmelige lyttestasjonen jakter Etterretningstjenesten terrorister. Men underveis samler de inn enorme mengder persondata fra telefonsamtaler og sosiale medier – også fra norske borgere. Det kan være lovstridig.

NRKs avsløring er samkjørt med The Intercept, som omtaler saka her. Skille skriver:

«De topphemmelige dokumentene som NRK har fått tilgang til, ble smuglet ut av NSA i 2013 av den amerikanske varsleren Edward Snowden. I samarbeid med det amerikanske tidsskriftet The Intercept har vi gransket virksomheten ved anlegget på Eggemoen.»

Parabolantennene fanger opp telefonsamtaler og datatrafikk fra sivile satellitter. Hvem som ringer til hvem, hvem som sender e-post til hvem – såkalte metadata.

De fanger opp hva som sies i telefonsamtalene, og skrives i e-postene. Hvem som skriver hva til hvem på Facebook og andre sosiale medier – såkalte innholdsdata.

Enorme mengder av disse svært personlige opplysningene blir samlet inn fra lyttestasjonen på Ringerike. Informasjon om hvem som kommuniserer med hvem blir lagret. Dette skjer selv om E-tjenesten ikke har mistanke om at personene har gjort noe ulovlig eller er tilknyttet terrorvirksomhet.

Problemet er at denne virksomheten antakelig strider med norsk lov, fordi Etterretningstjenesten har forbud mot å overvåke nordmenn. Lov om etterretningstjenesten sier:

§ 4.Forholdet til norske fysiske og juridiske personer

Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer.

NRK presenterer en serie flyfotografier som tydelig viser hvordan denne avlyttingsbasen er bygd opp fra 2012 til 2016. Lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, er kritisk til den måten datainnsamlinga på Eggemoen foregår på:

«– Vi har vært usikre på om den måten E-tjenesten har uført disse oppgavene på har vært tilstrekkelig hjemlet i dagens lov, sier Løwer.

– Mener dere at denne typen søk kan være i strid med regelverket?
– Ja, det ligger jo i det jeg sier. Vi har behov for å få avklaring på om det er tilstrekkelig lovhjemlet det de gjør.»

Ine Eriksen Søreide besøkte anlegget under valgkampen i 2017 og roste det i et intervju i Ringerikes Blad. Hun sa da ikke noe om at avlyttinga også imfattet nordmenn og deres vanlige kommunikasjon seg i mellom.

Når vi nå gjennom NRK vet mye mer om denne avlyttinga og overvåkinga, så er det på grunn av Edward Snowden og hans avsløringer av NSA. Og det er viktig å legge merke til at denne overvåkinga fortsetter, og det er ingen grunn til å tro at NATO-partiene på Stortinget vil sette noen stopper for det.

 

Forrige artikkelDen farlige illusjonen om å vinne en verdenskrig
Neste artikkelKildesortering
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).