Historisk møte mellom Donald Trump og Kim Jong-un

0

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har invitert Donald Trump til samtaler, og presidenten har takket ja. Dette kan uten videre betegnes som en historisk begivenhet. Det er ikke lenger siden enn i september 2017 at Trump fra FNs talerstol truet med en «total ødeleggelse av Nord-Korea» Trump har også sjikanert Nord-Koreas leder og kalt ham «little rocket man». Men nå har altså de to lederne blitt enige om å møtes til fredssamtaler. 

Det var stor fare for krig

Rett før årsskiftet i 2017 kom det svært pessimistiske meldinger fra regionen, og kinesiske ledere advarte mot at det kunne komme til å bli en storkrig med utgangspunkt i Koreahaløya innen mars 2018. Et amerikansk angrep på Nord-Korea måtte nødvendigvis ha blitt et kjernefysisk angrep med sikte på å ødelegge alt av nordkoreansk militær slagkraft og infratsruktur. Det ville ha blitt bombing av Pyongyang og andre storbyer i et omfang verden neppe ville ha sett maken til. Men uansett hvor voldsomt et angrep hadde vært, ville det ikke vært mulig å hindre Nord-Korea fra å bombe Seoul og andre storbyer i Sør-Korea. Det var snakk om en krig der millioner av mennesker kunne bli drept eller såret, og der en videre konfrontasjon mellom USA og Kina antakelig ikke hadde vært til å unngå.

Det olympiske diplomatiet

Men som lyn fra klar himmel kom omslaget. De to koreanske statene innledet et diplomati som skulle føre til et olympisk tøvær. Omslaget kom etter en overraskende fredsinvitasjon i nyttårstalen til Nord-Koreas leder Kim Jong-un. al-Jazeera gjengir Kims uttalelse slik:

«Contacts and dialogues between the North and the South will expand exchanges and cooperation and we should dispel mutual misunderstanding and distrust, and take responsibility in our role as the main agent for reunification.»

Kim foreslo også at Nord-Korea skulle sende en delegasjon til OL i Pyeongchang i februar 2018. Den utstrakte handa fra nord ble umiddelbart tatt i mot i sør der en talsperson for presidenten sa:

«We welcome that Kim expressed willingness to send a delegation and proposed talks as he acknowledged the need for improvement in inter-Korean ties.»

De to landa ble fort enige om en plan i 11 punkter som blant annet omfattet felles innmarsj under et felleskoreansk flagg under OL i Pyeongchang og med delegasjoner fra Nord-Korea, inkludert deres nå så berømte heiagjenger. Kim sendte sin søster Kim Yo-jong til å representere landet i lekene, og med sitt vinnende smil vant hun tydeligvis både TV-seere og publikum i Sør-Korea. Og det ble jo direkte pinlig for USA da visepresident Mike Pence ble sittende mens alle andre reiste seg og applauderte da den koreanske fellesprosesjonen kom inn på arenaen.

Den nordkoreanske heiagjengen med det felleskoreanske flagget.

USA var utspilt av Korea

De Korea-statene klarte altså da det så som verst ut å rundspille USA og sjøl ta ansvaret for fredssamtaler og en begynnende forbrødring. USA ble parkert på sidelinja. Dette har ført til at Donald Trump har slått tvert om. Nå vil han ikke bombe «little rocket man», han vil tvert om treffe ham til samtaler på høyeste plan. NRK skriver på sine nettsider:

«Nord-Koreas leder Kim Jong-un har invitert Donald Trump til samtaler, og presidenten har takket ja. De to tar sikte på å møtes innen mai.

Det sa lederen for den sørkoreanske delegasjonen i USA, Chung Eui-yong, på en pressekonferanse utenfor Det hvite hus klokken 01.00 natt til fredag norsk tid.

Ifølge Chung er det ventet at partene vil møtes innen mai. Møtet vil bli det første av sitt slag mellom en nordkoreansk leder og en sittende amerikansk president.

Den sørkoreansk delegasjonen ankom USA torsdag for å informere Trump om deres nylige møte med Nord-Korea, og for å overbringe invitasjonen.»

Donald Trump var ikke sein med å kommentere dette på Twitter:

Nord-Korea har lovt å avstå fra flere atombombeprøvesprengninger og rakettoppskytinger, og landet har ikke stilt som noe krav at de felles militærøvelsene mellom USA og Sør-Korea skal avvikles før det kan bli noen samtaler. Ledelsen i Sør-Korea snakker om en «fullstendig nedrustning på Koreahalvøya». Det ville i så fall også være historisk, og en dramatisk endring til det bedre for hele regionen.

Ifølge mediene i USA har Trump overrasket sin egen stab med å gå inn på den felleskoreanske fredsinvitten.

En voldelig historie

USAs krig mot Nord-Korea i 1950–53 er en av de verste krigene som noensinne er ført. Omtrent alt som var av nordkoreansk infrastruktur og alt som var av byer ble utslettet av de amerikanske bombene. USA drepte omkring 20% av den nordkoreanske befolkninga i løpet av tre år.

«I løpet av en periode på tre år drepte vi ikke mindre enn 20 prosent av befolkningen», sa flygeneralen Curtis LeMay, som var sjef for Strategic Air Command under Korea-krigen, i 1984.

USA drepte over to millioner mennesker i et land som ikke var noen trussel mot USA.
Les artikkelen til Mike Whitney i Counterpunch.

Repeat: “Reservoirs, irrigation dams, rice crops,  hydroelectric dams, population centers” all napalmed, all carpet bombed,  all razed to the ground. Nothing was spared. If it moved it was shot, if it didn’t move, it was bombed. The US couldn’t win, so they turned the country into an uninhabitable wastelands.   “Let them starve. Let them freeze.. Let them eat weeds and roots and rodents to survive. Let them sleep in the ditches and find shelter in the rubble. What do we care? We’re the greatest country on earth. God bless America.”

Dette er krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i en skala som har få rivaler. Naturligvis er aldri noen blitt tiltalt eller dømt for disse forbrytelsene. Curtis LeMay ble tvert om tungt dekorert for sin «innsats».

Med denne bakgrunnen er det en betydelig historisk vending at det i det hele tatt blir samtaler på topplan mellom lederne for USA og Nord-Korea. Hvis disse samtalene også kunne føre til demilitarisering av Koreahalvøya, ville det virkelig kunne skje forandringer. De to koreanske statene er bebodd av ett og det samme folket. Et forent Korea er nå ikke utenkelig, ikke mer utenkelig enn et forent Tyskland og et forent Vietnam. Ifølge en studie fra Goldman Sachs i 2009 ville et forent Korea kunne ha en økonomi som ville passere Japan i 2050 etter å ha gått forbi både Frankrike og Tyskland.

Presidentene Moon og Putin i Vladivostok

Arbeidet i kulissene

Det er foreløpig ikke sagt noe om det fra noe hold, men det er sannsynlig at både Russland og Kina har vært svært aktive i kulissene for å få til en åpning. Sør-Koreas president Moon Jae-in og Russlands president Vladimir Putin ble i september 2017 enige om en plan som kunne føre fram til en fredsløsning for Korea. Dette skriver Joseph Essertier i Counterpunch. Vladimir Putins svar på forslaget er gjengitt i Newsweek etter den offisielle russiske versjonen.

Gavan McCormack, som er professor emeritus ved Australian National University redaktør for The Asia-Pacific Journal, skriver om disse mulighetene i dette tidsskriftet.

The Vladivostok parties looked to open multiple lines of cooperation and communication across North Korea, extending Siberian oil and gas pipelines to the two Koreas and Japan and opening railways and ports linking them across Siberia to China, the Middle East, South Asia, and Europe. South Korea’s President Moon projected his understanding of this within the frame of what he called “Northeast Asia-plus,” which involved construction of “nine bridges of cooperation” (gas, railroads, ports, electricity, a northern sea route, shipbuilding, jobs, agriculture, and fisheries), embedding the Korean peninsula in the frame of the Russian and Chinese-led BRICS, the Belt and Road Initiative (BRI) and Shanghai Cooperation Organiziation (SCO) organizations, extending and consolidating those vast, China- and Russia-centred geo-political and economic groupings.

Det gjenstår å se om det blir noe gjennombrudd i mai. Det er mange skjær i sjøen, og fred er ikke det som står høyest på ønskelista til neocons og det militær-industrielle komplekset i USA.

Forrige artikkelDestruktionen av Jemen — En krigsförbrytelse under beskydd av FN:s Säkerhetsråd
Neste artikkel«Amazon-modellen» er kjernen i EUs sosial dumping-syndrom
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).