De «frivillige organisasjonene» som redskaper for UD

0
Det moderne kartellpartiet og de "frivillige organisasjonene" framstår mer og mer som et dokketeater. Her indonesisk wayang-teater med marionetter.

Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.

I 2003 skrev Terje Tvedt:

Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Sommeren 2014 gjorde journalister fra VG og E24 en jobb med å analysere de norske bistandsorganisasjonene. I en serie artikler viste de hvordan disse organisasjonene er blitt store, både i antall ansatte og i form av den kapitalen de forvalter.

Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner i samme periode lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012.

Av de 3,7 milliardene som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge hadde ved utgangen av 2012, var rundt en milliard kroner kontanter. Resten – 2,7 milliarder – var plassert i aksjefond og forskjellige rentepapirer.

Disse seks organisasjonene har i alt 800 ansatte, som er omtrent 20% av hva departementene har. De er altså ikke lenger frivillige organisasjoner i ordets egentlige betydning. De er profesjonelle byråkratier, som forvalter en del av statens inntekter, og som kan gjøre det så lenge de har statens gunst. De er det vi har kalt Kartellpartiets avleggere.

NGOene knyttes til staten

Gjennom Stortingsmelding 15 (2008–2009) som ble utformet under Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering ble det sterkere enn før lagt opp til at de såkalte NGOene skulle spille en særlig rolle i gjennomføringa av norsk utenrikspolitikk:

Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner (er nå) politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsam­lede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksi­mere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolu­sjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktø­renes evne til nettverksbygging og politisk påvir­kningsarbeid på tvers av grenser og aktører.

Dette er en god beskrivelse av hvordan organisasjoner som Kirkens nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Norwac er blitt instrumenter for norsk utenrikspolitikk og samtidig påvirkningsagenter for denne.

Videreført og perfeksjonert under Syria-krigen

Denne bruken av de «frivillige organisasjonene» som redskaper for den imperialistiske staten Norge er blitt ytterligere forsterket under Erna Solberg. Innenfor den USA-styrte alliansen for regimeendring i Syria tok Norge med sine oljepenger på seg oppgaven å støtte oppbygginga av en sivil infrastruktur for det regimet som skulle komme etter Assad. Til dette ble de norske hjelpeorganisasjonene brukt. Det var de, og ikke den norske staten direkte, som sendte penger og bistand inn i de «opprører»-kontrollerte områdene i Syria. Dermed ble de, som vi har påvist flere ganger, instrumenter for en imperialistisk krig der mottakerne i den andre enden er leiehærer av jihadister som har som mål å skape en shariastat i Syria.

Men dette systemet med statlig kooptering av NGOene går langt ut over Syria, det er et generelt trekk ved det norske samfunnet av i dag. Organisasjoner som tidligere var bygd på frivillig innsats og medlemmenes og støttespilernes bidrag blir mer og mer en del av en ytre etat for staten og lever på statens nåde. Så lenge de er i kritthuset og leverer den varen staten betaler for, kan de ansette folk, trykke løpesedler og tidsskrifter og drive sine kampanjer. Men dersom de faller i unåde, kan de slettes ved et pennestrøk. Dette vet lederne, så de holder seg innenfor den røde streken.

Dette problemet kom opp i forbindelse med en kritikk av Norges Fredsråd. I 2017 fikk de et tilskudd på 3,9 millioner kroner fra staten. Det er ikke noe kjempebeløp, men for Fredsrådet er det vanskelig å klare seg uten, derfor tilpasser man seg. Man vet hvor grensene går. Man blir altså det som ble kalt «hennes majestets lojale opposisjon».

«UD har ingen innflytelse på hva fredsrådet skal mene og uttale seg om, men deres tildelinger legger noen føringer for hvilke aktiviteter vi kan gjennomføre.» (NFs fungerende leder Tuva Grimsgaard i SMS til Lars Birkelund).

Store summer

Ser vi på UDs totale bevilgninger til norske organisasjoner i 2017, slik den kommer fram av UDs bistandsportal, ser vi at staten bevilget i alt 5,2 milliarder til slike formål. To tredeler av dette gikk til «de fem store», Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. Dette er blitt rike organisasjoner med høye lederlønninger og store apparater. De har så mange ansatte at det tilsvarer 20% av regjeringsapparatet, og de har forgreininger i store deler av verden.

Hvis man ser på de organisasjonene som får over 10 millioner kroner i året, så er det 40 av dem, og de får til sammen 92% av den totale støtten. Kristenfolket forsyner seg naturligvis rikelig av dette. Misjonen har gått sømløst inn i staten. Men vi finner også Utviklingsfondet, Regnskogfondet og Afghanistankomiteen. Den siste var i sin tid en aktivistorganisasjon, men det er lenge siden. Norwac, som sprang ut av anti-imperialistisk grasrotarbeid på syttitallet, er i dag også «på statsbudsjettet» og har bidratt med å smugle støtte til jihadistene i Syria.

Nedenfor publiserer vi lista over alle de organisasjonene som får over 1,5 millioner i støtte i året. Det er ikke alle det betyr like mye for. For noen store organisasjoner, som LO og NHO, er det småtteri. Deres tilknytning til staten skjer via andre kanaler. Men for små organisasjoner er disse beløpene forskjellen mellom å være eller ikke være. Med disse pengene kan man ha sitt kontor, ansette sine progressive saksbehandlere, generalsekretærer og skribenter. Uten dem, har man ingenting.

At dette gjør noe med deres ideologi og politikk behøver vi ikke påstå. Det kan man lese seg til i det de publiserer og i norsk offentlighet.

 

Denne lista er hentet ut av UDs tilskuddsportal og sortert etter størrelse på tilskuddet.

Tilskudd fra DU til norske organisasjoner 2017  i 1000 NOK
Flyktninghjelpen  995 685
Norges Røde Kors  986 447
Kirkens Nødhjelp  585 110
Norsk Folkehjelp  460 212
Redd Barna Norge  418 719
Digni  161 235
Utviklingsfondet  92 460
Regnskogfondet  84 520
Strømmestiftelsen  81 006
CARE Norge  74 059
Atlas-alliansen  63 478
ADRA-Norge  59 577
WWF Norge  54 858
Plan Norge  54 470
FOKUS – Forum for Women and Development  43 528
UNICEF-komiteen i Norge  42 200
Right to Play  36 215
NOREF – Norsk ressurssenter for fredsbygging  35 100
Den norske helsingforskomiteen  33 729
SAIH – Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond  31 396
NIS – Nordic International Support Foundation  31 219
FORUT – Solidaritetsaksjon for utvikling  30 946
Det Kgl. Selskap for Norges Vel  29 923
FN-sambandet  29 300
LO – Landsorganisasjonen i Norge  27 305
NAC – Afghanistankomiteen  27 044
NORSAR  23 700
PRIO – International Peace Research Institute, Oslo  22 845
LHL – Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke  21 400
NHO – Næringslivets hovedorganisasjon  19 955
Stiftelsen SOS-Barnebyer  19 450
HRH – Human Rights House Foundation  16 648
JOIN good forces (tidl. CRN – Christian Relief Network)  15 210
GRID-Arendal  15 000
CMI – Chr Michelsen Institute  13 419
NIF – Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité  11 700
KFUK-KFUM Global  11 000
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidl. LLH)  10 184
Mercy Ships Norway  10 000
YME-stiftelsen  10 000
KS – Kommunesektorens organisasjon  9 258
Rhipto Rapid Response – Norwegian Center for Global Analyses  8 450
Det norske Menneskerettighetsfond  8 000
Naturvernforbundet  7 675
Norges Fotballforbund  7 568
The European Wergeland Centre  7 508
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter  7 300
FORUM for utvikling og miljø  7 000
Lions Aid Norway  6 710
Music Norway  6 651
Raftostiftelsen  6 500
Stiftelsen Trygg Mat Tracking  5 788
Norsk Sykepleierforbund  5 351
DCG – Drylands Coordination Group, Norway (Tørrlands-koordineringsgruppen)  4 554
Business for Peace Foundation  4 500
OCA – Office for Contemporary Art  4 384
Norwac – Norwegian Aid Committee  4 337
DTS – Danse- og teatersentrum  4 269
Norske PEN – Poets, Playwrights, Essayists and Novelists  4 097
Fairtrade Max Havelaar Norge  4 000
Initiativ for Etisk Handel  4 000
Norsk journalistlag  3 965
Norges Fredsråd  3 900
LNU – Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner  3 728
Europabevegelsen i Norge  3 700
Framtiden i våre hender  3 700
CICERO – Senter for klimaforskning  3 560
Nei til EU  3 505
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter  3 284
Maritimt Forum Nord  3 234
AHEAD – Association in Hincesti for Education, Aid and Development  3 041
Institutt for Journalistikk  2 908
Den norske Burmakomité  2 820
Norcode – The Norwegian Copyright Development Association  2 805
Kvekerhjelpen  2 720
Hei Verden  2 650
Energy Farm International Foundation  2 469
Stiftelsen menneskerettighetshuset  2 350
Norges Geotekniske Institutt  2 348
Norges Kristne Råd  2 200
Menneskerettighetsakademiet  2 148
Norsk Ornitologisk Forening  2 070
Norsk-Russisk Handelskammer  2 000
Fellesrådet for Afrika  1 936
Changemaker  1 894
Utdanningsforbundet  1 888
Nobels Fredssenter  1 808
Global.no  1 800
Samerådet  1 758
Stiftelsen Norsk Design- og Arkitektursenter  1 755
LAG – Latin-Amerikagruppene i Norge  1 700
Styringsgruppa for RORG-samarbeidet  1 683
Stiftelsen Voxtra  1 613
Operasjon Dagsverk  1 600
FIVAS – Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier  1 500
Stiftelsen Prosjekt Haiti  1 500
Forrige artikkel– Sensur er farligere enn de sensurerte
Neste artikkelStrømkamp skaper medlemstilstrømning i Nei til EU
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).