ACER og Arbeiderpartiets fravikelige «ufravikelige krav»

0
ACER-kameratene: Per Espen Stoknes (MDG), Kjetil Kjenseth (Venstre), Tina Bru (H), Espen Barth Eide (Ap) og Terje Halleland (Frp). Foto: ABC Nyheter.

Erik Plahte
Av Erik Plahte.

Stortinget vedtok som venta med APs stemmer at Norge skal slutte seg til EUs tredje energipakke gjennom EØS-avtalen. Et forslag fra SV, Sp, KrF og Rødt om å utsette behandlinga ble nedstemt med 78 mot 24 stemmer. Deretter vedtok Stortinget flertallsinnstillinga fra Energi- og miljøkomiteen med stemmene til regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og MDG. Så lite respekt hadde Støre og Barth Eide for ACER-motstanden i deres eget parti og for et flertall mot ACER i LO og befolkninga som helhet. Disse to har virkelig ikke avgitt noen suverenitet. De trumfer gjennom sin EU-vennlige politikk samtidig som de prøver å berolige ACER-motstanderne med å hevde krav som de etterpå prøver å skjule at de løper fra.

Innebærer tilslutninga til ACER å avgi norsk suverenitet? AP tilhører flertallet i Energi- og miljøkomiteen i Stortinget. Komité-innstillinga viser til konklusjonen til Justisdepartementets lovavdeling som i brev til Stortinget understreker at myndighetsoverføringa til EU «må regnes som ‘lite inngripende’» slik at vedtaket kunne fattes med simpelt flertall, og ikke 3/4 flertall som § 115 i Grunnloven krever. Likevel skriver flertallet i innstillinga at Norge har «fortsatt suverenitet over disponeringen av våre unike energiressurser og utformingen av vår energipolitikk». Ikke helt i samsvar med den siterte vurderinga fra lovavdelinga, etter det jeg kan skjønne.

Hvor grensa mellom lite og mye inngripende går, kan sjølsagt diskuteres i det uendelige uten at tilhengere og motstandere av ACER noen gang blir enige. Et flertall som ønsker å få vedtatt å avgi myndighet i en enkeltsak, kan alltid hevde at det er «lite inngripende». Men det er unektelig underlig at Stortinget med simpelt flertall kan avgjøre at et gyldig vedtak i en omstridt sak ikke krever 3/4 flertall.

Stortingets vedtak om ACER

Landsstyret i AP prøvde å dempe den kraftige motstanden mot ACER ved å sette som en forutsetning for å stemme for den tredje energipakka at «stortingsgruppa sikrer at det ikke inngås en avtale som rokker ved» åtte konkrete og «ufravikelige krav». Her er vedtaket i Stortinget som AP-representantene støtta enda det ikke inneholder et ord om disse kravene, bare om «vår holdning».

Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke skal avgis en formell erklæring overfor EU/ EØS som gir uttrykk for vår holdning i tråd med prisippene i flertallsinnstillingen, Innst. 178 S (2017– 2018), som slår fast at dette vil ligge til grunn for Norges syn ved eventuelle fremtidige endringer i EUs energipolitikk.

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken.

I klartekst: Stortinget godtok (andre avsnitt) med APs stemmer å godta ACER og resten av EUs tredje energipakke med hud og hår, uten forbehold.

I den første delen av stortingsvedtaket blir regjeringa riktignok pålagt å erklære overfor EU/EØS «vår holdning i tråd med prinsippene i flertallsinnstillinga». Men dette gjelder bare eventuell tilslutning til EUs fjerde energipakke som ingen i dag kjenner innholdet i. Holdninger og prinsipper er dessuten noe helt annet og mer flytende enn åtte konkrete krav. Heller ikke i innstillinga fra Energi- og miljøkomiteen er de åtte kravene nevnt.

«Landsstyret setter som et ufravikelig krav, dersom stortingsgruppen går inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med de overnevnte krav», står det videre i vedtaket. Landsstyret stiller altså krav til EU om vi skal ta dette bokstavelig: i framtida må EU utvikle regelverket på energiområdet i samsvar med APs åtte krav. Om EU ikke retter seg etter dette (hvem tror at de vil det?), krever Landsstyret at «Norge umiddelbart reserverer seg fra og sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i stortinget».

Landsstyret krever altså at Stortinget skal vedta nå at dersom det viser seg at den fjerde energipakka – som ingen i dag kjenner innholdet i – ikke tilfredsstiller de åtte ufravikelige kravene til AP, skal Norge si nei til den. Noe slikt ligger sjølsagt ikke i det Stortinget faktisk vedtok.

Å kreve at Stortinget i dag skal fatte vedtak om hva et kommende Storting skal vedta en gang i framtida er bare spill for galleriet.  Formuleringa har bare til hensikt å prøve å innbille alle som protesterer mot ACER om at AP tar innvendingene og kritikken alvorlig. Som om de ikke hadde bestemt seg fra dag 1 for å si ja til ACER uansett.

Behandlinga av North Connect går som planlagt – med APs støtte

Erna Solberg forsnakka seg og sa sannheten om North Connect i Stortinget på spørsmål fra Bjørnar Moxnes.

To av de «ufravikelige kravene» til AP er at «erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes» og at «Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser». Hva da med den private North Connect mellom Skottland og Norge som det alt er søkt konsesjon for?

I avtalen mellom AP og regjeringspartiene står det eksplisitt at «Statnett skal eie og drive alle framtidige mellomlandsforbindelser». Men i spørretimen i Stortinget 21. mars sa Erna Solberg på spørsmål fra Bjørnar Moxnes at «vi kommer ikke til å vente med North Connect til vi ser effektene av disse andre kablene. Vi kommer til å fatte vedtak som planlagt». Klar tale.

Så klar at seinere på dagen skreiv hun på Facebook at «noen forsøker å feiltolke» dette svaret (se også her). Som om et så klart utsagn lar seg feiltolke! Og hun fortsatte: «Før vi tar beslutningen, skal vi høste erfaringer og gjøre grundige analyser av de kablene som allerede eksisterer eller er under bygging.» Espen Barth Eide sa det samme under debatten i Stortinget. Dette er helt uforpliktende ettersom de ikke sier noe om hvilke kabler de vil analysere.

Avtalen om energipolitikken som AP inngikk med regjeringspartiene og MDG to dager før stortingsbehandlinga er ikke engang så presis. Der står det bare at «det skal høstes erfaringer og gjøres grundige analyser før nye forbindelser kan etableres». Ikke et ord om å hva det skal høstes erfaringer fra eller hva som skal analyseres.

Solberg og Barth Eide prøver å vri seg unna Solbergs helt korrekte svar til Bjørnar Moxnes. Men bortforklaringene holder ikke. For Stortinget vedtok også en innstilling om endringer i energiloven der det står at medlemmene fra AP, Høyre, FrP, Venstre og MDG «legger til grunn at departementet ferdigbehandler søknadene fra North Connect før det fremmes sak for Stortinget – om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse». Dette stemte AP-representantene for – stikk i strid med APs egne «ufravikelige krav».

Så AP sier en ting her og en ting der – en verbal spagat mellom å berolige LO og gi inntrykk av at de tar LOs krav på alvor, og samtidig opprettholde enigheten med regjeringa. Men det som teller, er hva de skriver i komitéinnstillingene til Stortinget og hva de stemmer for der. Og der er det ingen tvil.

AP godtar EUs tredje energipakke og ACER uten forbehold. De åtte «ufravikelige kravene» er redusert til holdninger og prinsipper som bare skal gjelde fra norsk side når den fjerde energipakka kommer en gang i framtida. De godtar at North Connect kan forbli privat, og at konsesjonssøknaden kan bli behandla uten å vente på erfaringene fra de to andre kablene som er under bygging. Kravet om at Stortinget skal vedta alt nå å reservere EUs regelverk på energiområdet dersom det utvikler seg i strid med «de ufravikelige kravene», har ingen fra AP-ledelsen sagt noe mere om. Støre og Barth Eide har demonstrert at de er agenter for EU som bruker sin posisjon i AP til å fremme EUs interesser i strid med interessene til dem de er satt til å representere.

 

Forrige artikkelDet er ingen sak å gjøre partiet lite
Neste artikkelOppsummering og veien videre i kampen mot ACER og EUs Energiunion