Stilig å bli rik på kinesisk; 致 富光荣, men nå er Kina på verdenstoppen i ulikhet

0
Det nye Kina vokser fram med brutal hastighet på bekostning av det gamle som her i Beijing. Og Kinas ulikhetsutvikling er uten sidestykke i verden i dag. (Foto: Halvor Fjermeros)

Av Halvor Fjermeros.

Ei ny bok kalt Crime and the Chinese Dream ser kriminalitet og ulikhet  i sammenheng med migrantarbeidernes underpriviligerte situasjon. Fra å være verdens mest like samfunn på Maos tid, er Kina nå trolig landet med de største klasseforskjeller i verden.  

Det er den norske kriminologen Børge Bakken, professor emeritus ved Hong Kong-universitetet, men nå bosatt i Australia, som er redaktør for boka Crime and the Chinese Dream, utgitt på Hong Kong University Press denne måneden.

Bakkens interesse for kinesisk kriminalitetsstatistikk har frambrakt alternative tall som avviker kraftig fra de offisielle tall kinesiske myndigheter opererer med. Bokas  artikkelforfattere befatter seg med ulike sider ved det Kina vi har lært å kjenne som det landet i verden med høyest økonomisk vekst over to tiår eller mer. Det handler om en korrupsjon som gjennomsyrer styre og stell, og legestanden ved de store sykehusene, som en av artikkelforfatterne skriver om. En annen skriver om de såkalte kake-onklene, oppfinnsomme svindlere som har funnet et dekke bak salg av kaker for mye større og tvilsomme økonomiske aktiviteter. Eller det handler om den sørlige storbyen Guangzhou hvor migrantarbeidere har funnet en levevei gjennom å kjøre motorsykkeldrosjer, en virksomhet myndighetene har forbudt, og som er et av mange eksempler på hvordan kinesisk lov-og-orden-politikk rammer migrantarbeidere som kommer til det industrialiserte sør-Kina fra de fattige provinsene i nord og vest.

Verdenstoppen i ulikhet, GINI på 0.7?

Børge Bakken har arbeidet med kinesisk politikk i mange tiår og refererer til slutten på Mao-æraen når han ser på økninga i ulikhet som Kinas generelle økonomiske vekst har frambrakt. Tallene fra 1979, som Verdensbanken opererer med, er usikre. Med GINI-koeffisienten som internasjonalt mål på et lands ulikhet, lå Kina blant de aller laveste med 0.21 den gang, tre år etter Mao Zedongs død. Det er forskjellige statistikker og beregningsmetoder på ulikhet, men Verdensbanken baserer seg på offisielle data, og i 2011 lå Kina på 0.42, i 2012 på 0.49. Men Bakken viser til egne beregninger i Verdensbanken som ga en GINI på 0.61 i 2012. I Financial Times’ omtale av dette tallet plasserte de Kina på ulikhetstoppen blant verdens 25 største land.

I den nevnte artikkelen vises det til at Kina hadde en vekst på 8 % i antall dollarmillionærer i 2015, og at landet samme år hadde flere dollarmilliardærer enn USA. Verdensbankens beskriver en GINI-koeffisient på 0,4 som «alvorlig ulikhetsgrad» (Sør-Afrika har lenge ligget på topp, tett fulgt av Brasil med h.h.v. 0.63 and 0.53. USA ligger på 0.41 og Tyskland på 0.3). Kinas offisielle statistikk viste til et forsiktig fall i GINI-tallene fra 2011 til 2014. Men Børge Bakken tror ikke på den tendensen.

–Nå sitter jeg på et materiale innenfra Kina som tyder på at GINI’en er 0.7. Jeg har tall brutt ned til provinser, så jeg har ikke det endelige tallet enda, men det er klart høyest i verden basert på provinstallene. Dette sier mye om hvor langt dagens ledelse i Beijing har beveget seg fra idealene i Maos Kina, sier Bakken.

Nær forbindelse mellom ulikhet og krim

Boktittelen Crime and the Chinese Dream spiller på visjonen om «den kinesiske drømmen»  som den da nyvalgte lederen for det kinesiske kommunistpartiet (KKP), Xi Jinping lanserte under en utstilling i 2012. Nå er Xi kanskje i ferd med å bli valgt på livstid som president i Kina, ifølge nyhetsbyrået Xinhua 25. februar. Det skal avgjøres på Folkekongressen som samles 5. mars.

I boka beskriver Børge Bakken i innledningskapitlet hvordan denne tilstramminga av makt og kontroll under president Xi har tjent de rike og de som har muligheten til å berike seg, mens de kanskje så mange som 350 millioner migrantarbeidere i Kina stort sett er ekskludert fra denne velstandsveksten. «The rich get richer and the poor get prison», siterer han to amerikanske forfattere, og setter dermed kriminaliteten inn i et fattigdomsperspektiv – som i mangt nettopp minner om USA.

-Myndighetene har satt i gang nye såkalte anti-kriminalitetskampanjer i Kina. Den offisielle tittelen på kampanjene kan oversettes med noe a la «Nasjonal kamp for å koste ut svart ondskap». Intet mindre. Økninga i kriminaliteten har lite med straff og kampanjer å gjøre, for kriminaliteten i Kina kan grunnleggende forklares med migrasjon og ulikhet. Det rammer hundrevis av millioner migranter uten rettigheter når de flytter ut av sine opprinnelseskommuner, sier Bakken.

I forordet til boka omtaler han ideologien som styrer det kinesiske kontrollsamfunnet. Han siterer fra et internt KKP-notat fra 2013, om «de sju forbudene», qi bu Jiang, de sju temaene man ikke kan snakke om.

-KKP har ingen egen ideologi, bare en holdning mot vestlig demokrati som de kaller det. Ved å gjøre alt til uønsket vestlig innflytelse, kan de bruke nasjonalismen i fravær av enhver sosialistisk ideologi. Dette er et reaksjonært regime, og arbeiderklassen betaler. Nesten alle som blir henrettet i Kina i dag kommer fra bonde- og arbeiderbakgrunn. Jeg anslår andelen til mellom 80 og 90 %, sier Børge Bakken som er grunnleggende kritisk til offisiell statistikk. I boka skriver han om Guangzhou, mangemillionersbyen, som et eksempel på at statistikk er løgn: Der utgjør de offisielle krimtallene bare 2 % av alle kriminelle handlinger som rapporteres inn til politiet. «De resterende 98 % forsvinner i irrasjonelle byråkratiske insentiv-strukturer og direkte forbud mot å publisere data over voldelig og alvorlig kriminalitet som avviker fra den offisielle drøm-logikken», i henhold til Børge Bakkens forord i boka.

Så mye for den kinesiske drømmen, altså.

 

Først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

 

Forrige artikkelJihadistene i Øst-Ghouta
Neste artikkelØst-Ghouta er enda et forsøk fra USA på å hindre fred i Syria