Russland, Steinfeld og Dagsnytt 18

9
Fra Dagsnytt 18 23. februar 2018.

Det russiske utenriksdepartementet skrev følgende på Facebook 22. februar 2018:

«Det er ikke alt vi er enige med i de nye media, resett.no, The Herland Report, nettsider til Pål Steigan, Bjørn Nistad og andre), men selve veksten i deres popularitet sier om en etterspørsel for alternative synspunkter, om at samfunnet er lei av et svart/hvitt bilde som de «etablerte» media påtvinger.»

Dagsnytt 18 ringte meg for å høre mitt syn på dette. Jeg svarte med å vise til at de sjøl og andre store medier går sånn i takt og er så ensidige at det ikke er vanskelig å være mer balansert enn dem. Jeg anbefalte at de burde gjøre noe annet enn å skrive av CNN. Samtalen førte til at programleder Sigrid Solund inviterte meg til å være med i en debatt på Dagsnytt 18. (Innslaget kan sees eller høres her.)

Alvoret

På vegne av Mot Dag og steigan.no burde jeg kanskje være glad over at vi blir løftet fram på denne måten. Men oppriktig talt: Det er illevarslende og skummelt at utenrikstjenesten i vårt største naboland opplever norske medier som så negative og ensidige at de føler seg nødt til å gå ut med en slik uttalelse. Dette er et bekreftelse på at vi er inne i en ny kald krig, der alt er svart-hvitt og der det skapes et fiendebilde av Russland som igjen skal motivere til en massiv opprustning, slik den Jens Stoltenberg reiser rundt og agiterer for i NATO.

Russland president Vladimir Putin har flere ganger, blant annet i sine taler i Valdai-klubben, advart mot at denne eskaleringa av retorikken og opprustninga til krig, kan komme til å utløse en storkrig med de katastrofale følgene det ville få. Man kan mene hva man vil om Russland, men det er ikke i Norges interesser å skape et krigersk forhold til vår største nabo. Og det er svært ille at vi er med på å gjenskape den fiendtlige stemninga fra den kalde krigen.

På femtitallet gikk Joseph McCarthy i spissen for en kampanje mot alt og alle for «uamerikansk virksomhet». En hærskare av framtredende intellektuelle ble beskyldt for å være agenter for Sovjetunionen. Det gjaldt folk som Charlie Chaplin, Albert Einstein, Leonard Bernstein og Paul Robeson for å nevne noen. Og det var mange, mange flere. Dette likner veldig på hysteriet rundt den såkalte Russiagate, som fortsatt ikke er bevist, men der alt og alle beskyldes for å være «agenter for Putin».

Og ledede medlemmer av Kongressen i USA går så langt som til å sammenlikne «Russiagate» med Pearl Habor. Som kjent var det japanske angrepet på marinebasen Pearl Harbor årsaken til at USA gikk inn i den andre verdenskrigen. Det de sier i klartekst er altså at det påståtte Russiagate er grunn god nok til at USA bør gå til krig mot Russland.

Mediene har et stort ansvar

I denne situasjonen har mediene, redaktørene og journalistene et stort ansvar. De kan være med og bære ved til bålet og bidra til mer krigshysteri, helt til folk med begeistring støtter en storkrig, slik det skjedde under oppladninga til den første verdenskrigen. Eller de kan bidra til å roe gemyttene, gå inn for saklighet, analyse og dialog. Dessverre ser vi svært lite av det siste i norske medier og svært mye, altfor mye av det første.

Mediene blir i dag militarisert. Og ledende medier skriver og sier nøyaktig det samme, og det de sier lar seg spore tilbake til propagandakilder i USA. Swiss Propaganda Research gjorde en større undersøkelse av dette og viste hvordan noen få byråer i USA mater alle vestlige medier med de samme historiene, de samme vinklingene og til og med de samme frasene.

Medieregien er så total at den styrer sakene, vinklingene, bildebruken og frasene. Er dette en fri og uavhengig presse?

Mediene fungere dermed som den forlengede armen av det Dwight D. Eisenhower kalte «det militær-industrielle kompleks». Den anerkjente journalisten John Pilger skrev om medienes rolle i å hisse til krig i artikkelen Provokasjon til atomkrig gjennom media, som jeg har publisert på steigan.no med hans tillatelse.

Og denne krigshissinga gjennom mediene begynner å virke.

Nå sier en meningsmåling fra YouGov at 68% av den norske befolkninga ser på Russland som en militær trussel.

Den samme målinga viser at et flertall på 61% til 64% i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA mener at verden står på randen av krig.

Akkurat det kan det hende at de har rett i, men det kommer i så fall ikke av at Russland ønsker krig, men at USA og NATO nå i flere år har gjort sitt ytterste for å provosere fram krig med Russland, blant annet i Syria i 2013, i Ukraina i 2014 og igjen i Syria i 2013–2018.

Norske mediers rolle

Norske medier har ingenting å rose seg av i denne sammnehengen. De marsjerer i takt og kritiske røster slipper omtrent ikke til. NRK Urix har for eksempel helt skandaløst latt al-Qaidas PR-avdeling White Helmets styre sin Syria-dekning så til de grader at redaksjonen ikke en gang tillater kritiske synspunkter på sine nettsider.

Norske medier har vært lite annet enn en heiagjeng for USAs kriger, og deres rolle i Libya-krigen, statskuppet i Ukraina og Syria-krigen har bragt skam over journaliststanden. Norge har kanskje en av verdens beste journalistutdanninger. Det kan da ikke være så morsomt for journalister med ambisjoner om å drive kritisk og gravende journalistikk å enda opp som avskrivningsbyrå for amerikansk UD? Hr dere ikke større ambisjoner enn som så?

NRK sendte 3. mai 2014 et koseintervju som den daværende journalisten Hans-Wilhelm Steinfeld hadde med den ukrainske fascisten Dmitro Jarosj. Steinfeld stilte ikke ett kritisk spørsmål. Dagen før hadde partifellene til Jarosj brent i hjel, stukket i hjel og skutt om lag femti mennesker i Fagforeningenes hus i Odessa. Men dette underslår PR-rådgiveren Steinfeld. For Steinfeld er ikke lenger journalist. han er en av eierne av Corporate Communications og selger sin penn til dem som betaler best. Og hans kundeliste er ikke offentlig. De driver blant annet rådgivning for politikere og regjeringer og skriver stolt på sine nettsider:

«Corporate Communications’ advisors have a unique political experience. We have in-depth knowledge of the dynamics of political decision making processes. We know how decisions are made – and what influences them.»

Utvilsomt. Men de sier ingenting om hvilke politikere og regjeringer som betaler dem for å påvirke opinionen. Men som de skriver:

«Policies are not formed in a vacuum. Politicians are open to input and pay attention to movements in the populous. Create alliances, use the media, set the agenda!»

Vi vil jo ikke påstå at Carl Bildt står på Steinfelds kundeliste. Men det er noe påfallende at Steinfeld gang på gang prøver å reinvaske Bildt og nevne som et uttrykk for politisk galskap i Russland at man har omtalt Carl Bildt som CIA-agent. Men han har ikke latt seg affisere av at dette også er skrevet i svensk presse – og at det ikke dreier seg om påstander, men om dokumentasjon.

Gunstig for steigan.no

Da jeg starte steigan.no i 2014 var situasjonen den at jeg omtrent ikke fikk inn artikler i noen norsk avis, ei heller Klassekampen. Men jeg gjorde den analysen at hvis jeg jobbet langsiktig og grundig, alltid faktabasert, argumenterende og kildebasert, så ville steigan.no til slutt bryte gjennom isen og være med på å skape opinion. Og slik er det gått. Fra 14.000 nedlastinger i januar 2014 til langt over en halv million i desember 2017 og opp til 103.000 unike besøkende. Nettavisa er lastet ned i alle verdens land, unntatt Nord-Korea, og artiklene er oversatt til minst sju forskjellige språk, stort sett av andre enn oss.

Bare ståheien rundt meldinga fra russisk UD og Dagsnytt 18 førte til hundrevis av støtteerklæringer i sosiale medier og mange nye bidragsytere som ba om kontonummer for å bidra økonomisk til prosjektet. (Kontonummmeret er forresten 9001 30 89050, Vipps: 116916, eller man kan bruke denne løsninga.)

steigan.no er ikke lenger noe enmannsforetak. Jeg har overført eierskapet til selskapet Mot Dag, som har over 250 svært samfunnsengasjerte aksjonærer. Vi bygger gradvis opp ei gruppe av faste skribenter og vi har en fin gjeng som utvikler vårt nettbaserte TV – MDtv.

Og vi lover leserne og seerne at vi skal fortsette å levere kvalitet, analyse, kritikk, som alltid skal være saklig og faktabasert. Og at vi skal gjøre det som står i vår makt for å motvirke en ny storkrig. Og jeg har lovt at vi skal konkurrere med NRK. På utenriksdekninga er det dessverre ikke så vanskelig.

Dagbladets forside 23. februar 2018.
KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Steinfeld var nok korrespondent I Russland en gang, men journalist har han aldri vært. Det eneste han hadde å fare med var at han var på fornavn med Jeltsin. Han kunne ikke rope til Putin, slik han gjør tiol ei fyllebøtte.
    Hans største bragd var vel den hel-aftens lørdags-underholdningen han satte sammen for å presentere Russland. I mine øyne et av de desiderte høydepunktene i NRK’s historie. Jeg skylder han en stor takk for at han introduserte meg til Vysjotski og ulvejakten : https://youtu.be/TZWGRyPQUxs

  2. På den «positive siden», bør det vel sies, at det i disse nedkjølte kaldkrigstider, er en takknemlig oppgave å presentere nyanserende og motstrøms analyser og fakta om Russland. Det er pinlig hvordan hoveddelen av kommentarkorpset lar seg bruke som mikrofonstativ når de internasjonale forholdene endrer seg. Men jeg syns, for min del, at Anders Johansen i Aftenposten skriver gode reportasjer med selvstendige analyser fra Russland. Han framstår som et lyspunkt.

    I sikkerhetspolitikken, på sin side, har det tradisjonelt vært lite slingringsmonn i norske mainstream-medier. Skolering i sikkerhetspolitikk tilhører heller ikke journalistutdanningen, så vidt jeg vet. Særlig her her får man i dag gå til andre, ikke-norske kilder. Steigan er god på geo-politikk, hvilket tydeliggjøres når andre ikke tør – eller antagelig ikke evner fordi de kan for lite – å snakke tydeligere med med egen stemme. Norske interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende med synspunktene til den mest miltante og misjonerende anti-russiske fløyen i dagens USA.

  3. Jeg tenker at det er interessant i mediesammenheng å se på hvordan en person, eller ett land, ikke vil se på seg selv, men prøve å finne mangler/fiender/støy/drama utenfor seg selv, slik at en slipper å endre seg.
    Uten en kulturell endring innad, vil en etter hvert bli tvunget til å endre seg eller dø, da verden er i forandring.

    Det er også interessant å se på hva vesten og Norge har å forsvare av kulturelle kvaliteter:
    Er det helsevesenet? Som som utfører symptombehandling og nekter å ta inn over seg ny forskning om mennesket? Som er styrt av legemiddelindustrien?
    Er det næringsmiddeltilsynet? Som promoterer mat som ikke er bra for befolkningen, slik at de blir så sløve at de ikke får mulighet til å kjenne seg selv?
    Er det statsmakten? Som i stor grad styres av Nato, EU, lobyister og egne agendaer som er unntatt demokratiet?
    Er det retten til å rotte seg sammen i grupper å utnytte natur og folk for eget forgåttbefinnende uten å ta hensyn?
    Er det kapitalismen? Kulturen om å få mye penger til å bli mere penger?

    Når det gjelder helse, bærekraft og selvutvikling, ser jeg at andre kulturer har mer å by på for min del. Jeg synes det er spennende å så se på andre levemåter, og ta til meg det jeg synes fungerer bra. Men så blir jeg litt ensom når jeg tenker anderledes. Som regel sier jeg ikke noe, for konsekvensen blir bare andres forsøk på tvinge meg inn i en boks av begrenset virkelighet.

    Jeg tenker norsk kultur ligner litt på «skisyting»: Løpe fort uten tanker om annet enn å skyte, stikke av og være førstemann. Elitestøtte der alle håper at det drysser litt på seg når en heier på den sterkeste. Å være drittsekk og slippe unna med det, blir det mest sexy. Jeg ser ingen kulturelle kvaliteter eller bærekraft i dette. Jeg ser mer et degenererende demokrati, som går mer over i et føydalstyre.
    I en kultur av å gruppe seg sammen mot andre, vil i bunnen individene ikke være lojale mot annet enn seg selv.

    Når en skal kikke innover i seg selv, og en ikke ser noe annet enn mørke, vil det være lett å prøve å mobbe/forme omgivelsene inn i sitt verdensbilde, i stedet for å kikke grundigere inn i mørket slik at en får utviklet seg selv.

    En finner yttre fiender å krige med i stedet for å utvikle seg. Siden den norske kulturen er så langt fra ideel, og inbyggerne ikke vil ta ansvar for selvutvikling, tenker jeg at selvutvikling kommer til å bli påtvunget Norge i form av krig. Som i sporten forgår WW3 foreløpig på en annen arena som vi kan være tilskuere til, enn så lenge.

    Når WW3 kommer hit, tenker jeg at det er mange som vil trenge den.
    For å unngå WW3 og andre lidelser, tenker jeg at menneskene må leve for Moder jord, hennes utvikling og være fungerende deler av hennes kropp. Moder jord er uendelig mye mer avansert enn det folk ser og hun vil glede seg over å bære og være/oppleve raser som velger å utvikle seg til noe.

  4. Enig. Tenk på at våre to største aktiviteter på denne kloden er 1) Krigsindustri som lager midlene for å drepe eller undertrykkemennesker, 2) Finans, hvis hovedfunksjon er å berike noen få på bekostning av det store flertallet.

    En må spørre seg hva slags programmerimg er det som gjør at så mange aksepterer en slik sinnsykdom som normalt, ja til og med rasjonelt. Etter min mening kommer vi aldri ut av den onde syklusen sålenge vi ser etter løsninger bare utenfor oss selv i form av ytre makter eller systemer. Kollektive løsninger må springe ut fra individuelle frie valg og ikke påtvinges ovenfra. Hver enkelt har like stort ansvar, det er en sannhet. Det nye vokserfra bunnen og opp, ikke omvendt. Menneskearten i dag er en skam for denne planeten. Vi holder på på gjøre oss til en mislykket kosmisk evolusjon. Stakkars moder jord!

  5. Steinfeldt trekker fram Gorbatchevs siste bok når han skal snakke om balanse i norsk presentasjon av Russland. Men Gorbatchev regnes vel som den største foræderen i Russlands historie? Bekrefter ikke Steinfeldt det han vil motbevise? Hvor er analysen? Jeg kan ikke huske at Steinfeldt har greid å analysere noe som helst.
    Arve Meisingset

Legg igjen en kommentar til Arne Kommisrud Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.