Arbeiderklassen er borte fra TV-skjermene

0
Thomas Hart Benton: Instruments of Power from America Today, 1930–31 / The Metropolitan Museum of Art Read more: http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/story-behind-thomas-hart-bentons-incredible-masterwork-1-180953405/#VQZvSlqiuedveUQt.99 Give the gift of Smithsonian magazine for only $12! http://bit.ly/1cGUiGv Follow us: @SmithsonianMag on Twitter

Middelklassen dominerer svenske TV-skjermer, mens arbeiderklassen er kraftig underrepresentert. Dette skriver Fri Fagbevegelse og magasinet fortsetter:

«Arbeidarklassen er fråverande på svenske TV-skjermar. Det er snakk om folk som blir intervjua og medverkar i TV-program. Berre 11 prosent av personane folk kunne sjå på dei største, svenske TV-kanalane i 2015 hadde tilhøyre i arbeidarklassen. Det viser eit nytt forskingsprosjekt, utført på oppdrag frå den svenske tenkesmia Katalys.

Arbeidarklasse har dei definert som medlemmer i svensk LO og tenestemenn i lågare stillingar. Den same arbeidarklassen utgjer omtrent 50 prosent av den svenske befolkninga, etter forskarane sin definisjon.

– TV har blitt ein slags flukt, der ein berre skal sjå rike menneske, seier den svenske journalisten og aktivisten Kajsa Ekman til FriFagbevegelse.

Forskingsprosjektet viser også at arbeidarklassen generelt blir framstilt mindre nyansert og sjeldnare får komme til orde i programma dei er med i.

– Arbeidarklassen blir skildra fordomsfullt, ofte som «white trash», seier Ekman.»

Ni sviker och tystar arbetarklassen, SVT, skriver forskerne Peter Jakobsson og Fredrik Stiernstedt i et innlegg i avisa Expressen.

Endast 5 procent av personerna som syns och hörs i SVT tillhör den arbetarklass som utgör halva vår befolkning.

Det är inte hållbart för en aktör vars uppdrag är att vara «inkluderande» och att «avspegla» landets invånare.

Forskerne skriver videre:

«Vi vet också att personer med medelklassbakgrund och personer uppvuxna i någon av Sveriges storstadsregioner är överrepresenterade inom journalistkåren. Sverige 2018 är dock ett klassamhälle, något som också åtta av tio svenskar håller med om, enligt Katalys undersökning som presenterades på DN Debatt den 27 januari. För de medieproducenter vars uppdrag är att vara «inkluderande» och att «avspegla» befolkningen måste detta vara ett faktum som finns på agendan. 

För att public service ska vara fortsatt relevant kan arbetarklassen inte enbart vara ett problem som diskuteras, den måste också få komma till tals i programmen.»

Elisabeth Eide, professor ved OsloMet, forteller at et tilsvarende prosjekt som skal kartlegge tykte mediers dekning av bygningsarbeidere og folk med lavere stilling i omsorgssektoren, viser samme tendens som den svenske undersøkelsen.

Forrige artikkelØst-Ghouta er enda et forsøk fra USA på å hindre fred i Syria
Neste artikkelHva kan det norske folk gjøre for det syriske folket?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).