oss 100 kroner!
Av Kari Angelique Jaquesson.
Jeg ser med forundring på at selv ”min” kvinneorganisasjon Ottar slutter opp om «Fargerevolusjonen» Women’s March. Women’s March er en tullemarsj, og har ingenting med kvinners rettigheter å gjøre, det er ikke et feministisk arrangement. Det er dessverre mange som vet lite eller ingenting om hvordan de såkalte ”fargerevolusjonene” er rene produkter, klekket ut av sterke interessegrupper som har regimeskifte som spesialitet. Hadde de vært klar over hvordan disse organiseres og koordineres, ville de kjent igjen metoden og virkemidlene og dermed forhåpentligvis snudd ryggen til.
De foreslåtte ”parolene” i Women’s March er som ”Starbucks” for kaffe: utvannet, smakløst og ufarlige. Det finnes ingenting som utfordrer eller angriper liberalistisk politikk, dette er emo-paroler, selvsagt på engelsk med noen få norske. Lettsolgt og lettfordøyd.
Ingen paroler mot de store overgrepene mot kvinner
Her er det ingenting som får maktmennesker til å skjelve i buksene. Det er appropriasjon og kommersialisering av selve begrepet ”feminisme”, blottet for internasjonal solidaritet og klasseforståelse. Dette er først og fremst et amerikansk brandingopplegg der målet er å ”ta” Trump. Når en vet et minimum om alle de overgrepene USA diverse administrasjoner har begått og begår både mot egen befolkning og mot millioner av mennesker verden over, er det fascinerende å se hvite middelklassekvinner si at de for første gang føler at de ”må” stille opp mot ondskapen som Trump representerer og alle de stygge tingene han har sagt, at frem til han ble president var livet deres trygt.
”Grab them by the pussy” går igjen som meme. Det er liksom det verste som har skjedd i menneskehetens historie, skal en dømme ut i fra reaksjonen til Hillary-klanen i USA.
Det var selvsagt litt av uttalelse, gjort ikke fra et podium, men på spørsmål i en fortrolig ikke-offisiell sammenheng i turnébussen til Trump, om hva som skjer ”on the road”, altså en uttalelse om groupies en finner backstage på ethvert arrangement, hvis eneste ønske er å ligge med en kjendis og som er villig til å gjøre nærmest hva som helst for å få sitt ønske oppfylt. Enhver som har vært backstage, selv etter konserten til et middelmådig norsk danseband har sett dette fenomenet, bare spør Rune Rudberg.
Dét er altså det som skal til for å få kvinner over hele verden engasjert? Jeg blir flau. Og oppgitt. Og forbannet, alt i en salig røre.
Ikke klasse, ikke fattigdom, ikke krig
En kan må inntrykk av at en stor del av disse marsjerende amerikanere, og nordmenn for den saks skyld, lever i en boble, frakoblet både hva fattige kvinner i deres eget land lider under og den ekstreme volden skattepengene deres brukes til i verden. De lever i et land der 45 millioner lever i fattigdom, en stor del av dem barn, et land med utstrakt sexhandel, også med barn, et land med ekstrem politivold og daglige, med over 1000 drap årlig begått av politi.
Mange kjendiser henger seg på, å delta i Women’s March er bra for imaget. De samme kjendisene flokket seg rundt Obama, til tross for at Obamaregimet førte nøyaktig samme politikk som Trump nå gjør. Obama startet og opprettholdt kriger brukte sitt siste år på å slippe over 26.000 bomber i hodet på mennesker i land som aldri har hverken truet, langt mindre angrepet USA, han prøvde systematisk å sulte ihjel mennesker i en rekke land gjennom sanksjoner de truer andre land til også å være med på. Det er ikke som om USA plutselig ble rasistisk, voldelig, økonomisk urettferdig og kvinnefiendtlig i november 2016.
Ingen protest mot sexindustrien og krigsindustrien
Jeg har gått gjennom alt jeg kan finne av billedmateriale fra fjorårets og endel av årets marsjer i USA og har ikke sett én eneste solid, politisk parole. Ikke én mot sexindustrien. Ei heller krigsindustrien – de mest kvinnefiendtlige industrier som finnes og som rammer millioner av kvinner verden over. ”Grab them by the pussy” – sagt om kvinner som vil nettopp dét er altså verre enn å drepe millioner av barn, kvinner og menn? Det er en én million krigsenker etter USA’s herjinger bare i Irak. Hvor er parolene for dem?
Millioner av piker og kvinner blir tvunget ut i prostitusjon av en kynisk sexindustri – hvor er parolene for dem? Krav om å kjempe mot sexindustrien?
Nei, i Norge inviterer arrangøren heller generalsekretæren i Amnesty som appellant. Hva skal han si? At organisasjonen hans vil legalisere alle deler av sexindustrien, også hallik- og bordellvirksomhet? At de heier på NATO i Afghanistan og antagelig vil heie frem NATO’s nye kriger som skal selges inn til publikum som ”beskytter av kvinners rettigheter”?
Dette opplegget ble initiert, organisert og promotert av klanen bak Hillary Clinton og er et koordinert opplegg for å forberede grunnen for det neste presidentvalget som demokratene i USA vil vinne. De nekter å innse at deres kandidat Hillary Clinton tapte. En kriminell massemorder som Hillary Clinton vil de altså ha, en person som har ødelagt livet til hundretusenvis av kvinner verden over. De er besatt av tanken på at det er Russlands skyld at hun ikke er president og det er rikelig med anti-Russland paroler å se i de amerikanske marsjene. Russiske kvinner er det visst heller ikke så farlig med.
”Trump, Putin´s Puppet” står det. Hva har dette i en ”Women’s March” å gjøre? Ingenting, men så handler heller ikke dette arrangementet om kvinners rettigheter eller deltagelse i samfunnet. Det handler om å promotere de som tjener krigsindustrien. De skal ha seg frabedt at det kommer noen i presidentsetet som ikke lydig følger opp.
Men hvorfor blir norske kvinner så begeistret at de møter opp og går i tog for å slå inn åpne dører? Vil vi se krav om at Erna må gå på bakgrunn av at Høyre har beskyttet en voldtektsmann og til og med dyttet ham oppover i maktapparatet? Neppe.
Vil vi se en og annen ”Ned med Trump”- plakat? Det er sannsynlig. Vil de samme kvinnene stille seg bak radikale paroler 8.mars som stiller konkrete krav til myndighetene her til lands? Neppe.
Hvem betaler?
En internasjonal propagandakampanje som dette koster penger. Det er PR- og reklamebyråer, strateger og andre som hører til i et slikt apparat. Det er ingen paroler eller krav her som stiller de rikeste i forlegenhet eller stiller dem til ansvar, så det er godt mulig donorpengene sitter løst. George Soros, kjent for å ønske alle aspekter ved sexindustrien legalisert er bidragsyter med hundrevis av millioner av dollar til et stort antall av de tilsluttede organisasjonene.
I fjor spurte jeg hun som var ansvarlig for Women’s March Norge litt om strukturen i opplegget. Etter noe slikt er det alltid evaluering og rapportering. Jeg spurte til hvem/hvor de skulle sende dette, det ble en lang og usaklig tråd, etterhvert med høy temperatur fra vedkommende, men ikke noe svar. Hun blokkerte meg, ville ikke svare. Det er den samme som leder opplegget i år.
Hvorfor skal det være så vanskelig å svare på dette? En får inntrykk av at de forsøker å skjule noe og det gir naturlig nok grunnlag for spekulasjoner.
