oss 100 kroner!
Verden vipper på kanten av et kjernefysisk ragnarok fordi USAs president har truet med å «utslette Nord-Korea». I Kina forbereder man seg på det verste, og partiavisa Global Times har advart mot at en krig kan bryte ut før utløpet av mars 2018.
I en så alvorlig situasjon skulle man trodd at alt ville blitt gjort for å prøve å unngå krig, men det er tydeligvis ikke tilfelle. Og det til tross for at det finnes en plan som ville kunne føre til avspenning og en vei mot en fredelig løsning.
Dette skriver Joseph Essertier i Counterpunch. Han viser til det han kaller Moon-Putin-planen. Det er en plan som Sør-Koreas president Moon Jae-in og Russlands president Vladimir Putin ble enige om i Vladivostok i Russland i september 2017.
President Moon pekte på «ni bruer» for å utvikle et samarbeid der Nord-Korea blir knyttet til både Sør-Korea og Russland for utvikling av infrastruktur, næringsliv og handel.
President Moon outlined it as nine “bridges” of cooperation linking South Korea to Russia via North Korea—“gas, railroads, ports, electricity, a northern sea route, shipbuilding, jobs, agriculture, and fisheries.” Siberian oil and gas pipelines would be extended to Korea, both North and South, as well as to Japan. Both Koreas would be linked up with the vast rail networks of Beijing’s Belt and Road Initiative, including high-speed rail, and the Eurasian Economic Union, which includes the Trans-Siberian Railway.
Vladimir Putins svar på forslaget er gjengitt i Newsweek etter den offisielle russiske versjonen:
“We could deliver Russian pipeline gas to Korea and integrate the power lines and railway systems of Russia, the Republic of Korea and North Korea. The implementation of these initiatives will be not only economically beneficial, but will also help build up trust and stability on the Korean Peninsula,” Putin said at a press conference quoted on the Kremlin’s website.
President Moon ville ha Russland støtte for hardere sanksjoner mot Nord-Korea, men han gikk også sterkt inn for dialog med Pyongyang og et trekantsamarbeid mellom de to landa på Korea-halvøya og Russland.
Gavan McCormack, som er professor emeritus ved Australian National University redaktør for The Asia-Pacific Journal, skriver om disse mulighetene i dette tidsskriftet.
In a remarkable 6-7 September 2017 meeting that passed almost unnoticed in the Western and Japanese media, the two Koreas (South and North), Japan, Russia and China met at Vladivostok under the auspices of the Eastern Economic Forum (EEF), a relatively new (established in 2015) Russian initiative to promote the development of its Eastern zone.
The Vladivostok parties looked to open multiple lines of cooperation and communication across North Korea, extending Siberian oil and gas pipelines to the two Koreas and Japan and opening railways and ports linking them across Siberia to China, the Middle East, South Asia, and Europe. South Korea’s President Moon projected his understanding of this within the frame of what he called “Northeast Asia-plus,” which involved construction of “nine bridges of cooperation” (gas, railroads, ports, electricity, a northern sea route, shipbuilding, jobs, agriculture, and fisheries), embedding the Korean peninsula in the frame of the Russian and Chinese-led BRICS, the Belt and Road Initiative (BRI) and Shanghai Cooperation Organiziation (SCO) organizations, extending and consolidating those vast, China- and Russia-centred geo-political and economic groupings.
FN-charteret forutsetter at medlemsland søker å løse sine konflikter med fredelige midler. Her finnes det et forslag til en fredelig løsning. Det burde være ganske innlysende at denne planen er et meget godt alternativ til ytterligere militarisering, for ikke å snakke om krig.
Gjennom en slik plan ville en rekke konflikter i regionen kunne bilegges og erstattes av et gjensidig fordelaktig økonomisk og teknologisk samarbeid.
Men det er nettopp det haukene i Washington ikke ønsker. Det eneste verktøyet de har i verktøykassa er mer krig. La oss håpe at de begynnende samtalene mellom Nord- og Sør-Korea er et uttrykk for at partene fra Vladivostok har bestemt seg for å finne fredelige løsninger ved å gå rundt USA.
