Kampen mot de kreftene som ønsker krig blir enda viktigere i 2018

0
Mannen med ljåen. Filippo Napolitano 1590 – 1629

Selv om det militær-industrielle komplekset i USA rår over verdens mest avanserte og forferdelige våpen og har hundrevis av baser over hele verden, så vet strategene deres at ingen general kan vinne krigen uten også å vinne kampen om fortellingene. Derfor spiller mediene en så sentral rolle for krigsmaskineriet. De som ønsker å føre aggresjonskrig må pakke inn krigføringa i fortelliger som er så hjerteskjærende at de får pasifistiske prester til å kreve bombing.

Eksemplet biskop Byfuglien

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, uttalte i 2011 at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya». Så fulgte en krig som ødela Afrikas mest velfungerende land, drepte titusener av mennesker og la landet åpent for terrorister og slavehandlere. Vi tror ikke biskop Byfuglien er noe dårlig menneske. Faktisk antar vi det motsatte, at hun ønsker sine medmennesker alt godt. Det er sannsynlig at det er den smarte imperialistiske krigspropagandaen som har tatt tak i nestekjærligheten til biskopen og vrengt den til sin motsetning. Det er nettopp ved å ta tak i våre aller beste følelser at det Dylan kalte The Masters of War kan få gode og snille mennesker til å støtte kriger som dreper titusener eller hundretusener.

Da Stortinget diskuterte den norske krigserklæringen mot Libya i 2011 etter at den allerede var et faktum, sa KRFs Dagrun Eriksen:

Den arabiske verden trenger nå en reformasjon der man ikke bare skifter ut tyranni med folkestyre, men der man også skifter ut vilkårlig maktmisbruk med respekt for menneskerettigheter, skifter ut kvinneundertrykkelse med likeverd og likestilling, skifter ut fordommer med utdanning, skifter ut korrupsjon med en rettsstat.

Kristelig folkeparti gikk altså i krig for kvinnefrigjøring, likeverd og likestilling.

Og resultatet ble naturligvis det stikk motsatte, som det alltid blir. Eriksen og Byfuglien er moralsk medskyldige i ødeleggelsen av Libya og de mange tusen dødsfallene. Men de er også ofre. De ble manipulert av propagandister som er smartere enn dem, mer kyniske enn dem og som vet hvordan man skal manipulere selv gode mennesker til å støtte krig og forferdelse.

Havnebyen Sirte før og etter NATOs «frigjøring» med biskopens velsignelse.

Kapital og mediakontroll

De aller fleste mediene i Vesten er eid av den samme bittelille overklassen som også kontrollerer bankene, varehandelen, finanskapitalen og våpenindustrien. Og de tuter oss døgnet rundt fulle med historier og vinklinger som skal få oss til å godta at de fortsatt skal herse med oss og herske over oss, og i verste fall føre oss som en saueflokk inn i den neste storkrigen.

Svært ofte lykkes de med å kaste blår i øynene på folk og vri hodene deres trill rundt. Se for eksempel hvordan fredsbevegelsen har ligget med brukket rygg både overfor krigen mot Libya og krigen mot Syria.

Men på tross av all denne kontrollen, frykter våre herskere at løgnene deres skal bli avslørt. Det er det sensuren på Facebook og hele sirkuset rundt «fake news» handler om. Diskreditering eller defamation er like mye standardverktøy i verktøykassa til dem som driver psykologisk krigføring. (Les om håndboka for United States (U.S.) Army Psychological Operations (PSYOP) her.

Håndboka åpner slik:

PSYOP are planned operations that convey selected information and indicators to foreign target audiences (TAs) to influence their emotions, motives, objective reasoning, and ultimately, the behavior of foreign governments, organizations, groups, and individuals. The purpose of all PSYOP is to create in neutral, friendly, or hostile foreign groups the emotions, attitudes, or desired behavior that support the achievement of U.S. national objectives and the military mission. In doing so, PSYOP influence not only policy and decisions, but also the ability to govern, the ability to command, the will to fight, the will to obey, and the will to support.

Poenget med psykologisk krigføring er at den skal påvirke våre følelser, våre motiver, vår evne til å resonere. Dette gjøres for skape de følelsene og holdningene som er ønskelige for å oppnå USAs mål, inklusive militære mål.

Gjennom sosiale medier har CIA og andre organer i det sikkerhets-militære komplekset førsterangs våpen til å gjøre akkurat det. CIA vet nesten mer om våre følelser enn vi sjøl gjør, og sammen med FGacebook har CIA forsket på hvor mye eller hvor lite som skal til for å skape en stemningsbølge blant oss.

Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Alle imperialistmakter av betydning har social media warriors som både jobber med kartlegging, profilering og påvirkning, og noe av de største proffene finnes i USA, Storbritannia og Israel.

Les også denne artikkelen i New York Times om hvordan Barack Obamas regjering ga NSA tillatelse til å bruke sosiale medier til å kartlegge folks liv og forbindelser.

Våre fiender har pengene, de har makta, de har mediene, så løper et kjørt, med andre ord?

Nye kriger under oppseiling, vær klar til å avsløre propagandaen

Men likevel er det ikke slik at det er noen lovmessighet at de 0,01% som tjener på krigene vil vinne hver gang. Det er mulig å slåss mot dem og deres lojale medier. Vi må bare skjønne hvordan vi skal slåss. Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu sa: Kjenn fienden, kjenn deg sjøl, og du kan kjempe 100 slag uten å lide nederlag.

Vi har behandlet det i artikkelen Hvordan kjempe mot propagandamaskinen og vinne?

Sjefen for US Marines Robert Neller var på Værnes og sa til sine soldater at «Jeg håper jeg tar feil, men det er en stor krig som kommer!»  VG prøvde på lederplass å bagatellisere dette og si at uttalelsen var ment som peptalk. Det er en helt urimelig tolkning. Neller er en av de sju mennene som skal råde presidenten i USA til å trykke på «atomknappen» hvis de mener det er riktig – eller fraråde det. Det er urimelig å tro at en av Joints Chiefs leker med dette. Det er mye rimeligere å ta ham på ordet, at han faktisk frykter at det er en storkrig i emning, og at han ser det som sannsynlig. Sjefen hans, Donald Trump, har jo også i sjølveste FNs hovedforsamling truet med å utslette Nord-Korea. Det kinesiske partiorganet Global Times skriver at Kinas ledere frykter at krigen kan bryte ut innen mars 2018. De er heller ikke typiske alarmister.

Hvis det planlegges en slik krig, vil det også komme en propagandakampanje for å rettferdiggjøre den.

Hva er vår mulighet?

Vi har ingen våpen, vi kan ikke kjempe mot en krig på like vilkår. Men vi tenke, skrive, snakke og mobilisere. Vi kjenner motstanderens modus operandi. Vi kan avsløre krigspropagandaen fordi vi kjenner lusa på gangen. Vi kan setter kjelker i veien for dem før fortellingen har brent seg fast i de pasifistiske prestenes hjerner, slik at de heller går inn for fred enn for krig.

Det må skapes en massebevegelse mot krigen, men en slik bevegelse vil ikke oppstå så lenge krigsmakerne har så stor kontroll over folks hjerne som de har i dag. Derfor er kritisk journalistikk, avsløring og analyse de grunnleggende forutsetningene for å reise kampen mot krigen.

Våre motstandere er smarte, effektive og de har utrolig mye ressurser til rådighet. Likevel gjør de stadig feil. Kampanjen mot «fake news» og sensuren mot sosiale medier burde få oss til å sprette en sjampanje til. For alt dette er innrømmelser av svakhet, at de gjør tabber og at de vil gjøre det igjen.

Men da må noen gjøre den jobben, og heldigvis finnes det tusener, hvis ikke titusener av aktive, kunnskapsrike folk over hele kloden som jobber med å avsløre og motvirke den psykologiske krigføringa.

Vellykket kampanje, bli med på reisen videre

Og dette er en hovedoppgave for steigan.no / Mot Dag. I året som har gått har vi gjort vårt ytterste for å stå på barrikadene mot krigshisserne. Og det har gitt mange lesere og mye støtte.

steigan.no hadde i desember 2017 over 104.000 unike brukere og ca. 10.000 faste lesere. Det betyr at vi allerede skaper opinion, og det vil vi fortsette med. Siden vi lanserte nettavisa 10. desember 2017 har vi fått gaver og bidrag til prosjektet, slik at vi nærmer oss break even med de kostandene vi har i dag. Men for å gjøre jobben vår trenger vi minst å doble. steigan.no / Mot Dag er i ferd med å bli en organisasjon, og vi har nå en struktur som gjør at alle som støtter prosjektet kan være med å utvile det videre. Vi trenger flere skribenter, flere til å grave og flere til å jobbe med video. Og det trengs mer penger. Vi har ingen rike onkler eller tanter og ingen offentlig støtte. Vi et 100% avhengige av lesernes støtte. Hvis 20% av våre faste lesere kunne tegne seg for et månedlig bidrag, stort eller lite, lover vi at vi skal doble eller tredoble kampen vår mot kapitalkreftene og krigskreftene.

Vi har ingen tid å miste. Kampen pågår nå.

Støtt steigan.no med regelmessige bidrag!

Ingen statsstøtte, ingen rike onkler eller tanter – fullstendig basert på lesernes støtte.

Forrige artikkelAnatomien til en propaganda-offensiv
Neste artikkelPermanent krig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).