Alt klart for en ny krig i Ukraina?

0
Det gjøres forberedelser til krig langs hele frontlinja i Øst-Ukraina. Hvem er tjent med det?

Krigen i Øst-Ukraina har gått på lavt bluss en god stund, men mange observatører mener nå at det kan flamme opp igjen, og kanskje som en direkte konflikt mellom Ukraina og Russland. 18. januar 2018 vedtok den ukrainske nasjonalforsamlinga, Verkhovna Rada, en lov om «Ukrainas suverenitet over de midlertidig okkuperte områdene Donetsk og Luhansk».

Utkastet til loven passerte Verkhovna Rada i oktober 2017. Og det går fram av presentasjonen at loven legger grunnlaget for en «re-integrasjon» av Donbass og Krim i Ukraina.

Det snakkes ikke lenger om en «anti-terror operasjon» (ATO) slik krigen mot utbryterne i Donbass hittil er blir kalt. Nå snakkes det om «å slå tilbake russisk aggresjon» og å sette alle deler av det ukrainske militærapparatet i stand til å gjøre det.
Ukrinform skriver:

«Upon adoption of this law, the Verkhovna Rada will approve the president’s decision to use the Armed Forces and other military formations to deter and repel Russia’s armed aggression in Donetsk and Luhansk regions and ensure Ukraine’s state sovereignty over temporarily occupied territories.»

Nye skyttergraver, mer våpen

Nestleder i OSCEs Ukraina-kommisjon, Alexander Hug, sier at deres observatører registrerer at både den ukrainske armeen og opprørerne i Donbass graver skyttergraver langs hele frontlinja. På en pressebriefing i Donetsk 23. januar 2018 sa han at «Over alt ser vi tegn på at begge sider forbereder seg på å fortsette konflikten, eller å trappe den opp.»

Begge sider legger nå også ut nye miner og kjører artilleri i posisjon, sa Hug. «Våre droner har registrert nye skyttergraver. Partene befester seg og vi ser store mengder våpen i skyttergraver og befestede posisjoner.»

OSCE registrerte 467 eksplosjoner i Donbass fra 19. til 21. januar, sa Hug.
Consortium News viser Gilbert Doctorow til Dmitri Kiseljov, som er sjef for russisk kringkasting og ekspertkommentator. Kiseljov ser dette som en forberedelse til krig fra Ukrainas side. En slik krig ville tjene Porosjenkos innenriksagenda, fordi Vesten da ikke ville kreve inn gjeld og den indre opposisjonen ville måtte underordne seg den lite populære presidenten.

EU har nektet å forlenge en kreditt på 600 millioner euro på grunn av korrupsjonen i Ukraina og IMF har nektet å godkjenne en overføring på 800 millioner dollar på grunn av manglende reformer. Ukrainas gjeld via IMF er nå på 14 milliarder dollar, om lag halve statsbudsjettet, skriver Doctorow. Ukraina klarer ikke å betale gjelda si di kommende årene, slik det nå ser ut.

Kiseljov sier samtidig at det krigerske språket og forberedelsene til krig ikke nødvendigvis betyr at det kommer til en full konfrontasjon. EU har fått nok av Ukraina og har dessuten fullt opp av egne bekymringer.

USA selger avanserte våpen

Men det som øker bekymringene er at Trump-administrasjonen har godkjent salg av avanserte anti-tankvåpen til Ukraina. Det er Javelin-missiler som vil bli solgt til Kiev, skriver CNBC. Javelin-missilene ble utviklet på 1980- og 1990-tallet for å være USAs standard anti-tank missil.

Missilet styrer seg sjøl mot målet etter at det er skutt ut. Det har to stridshoder, noe som gjør den langt dødeligere enn eldre anti-tankvåpen. Popular Mechanics skriver at Javelin-missilene vil utlikne den fordelen som det russiske panservåpenet har hatt. En måte å løse dette på for pro-russiske styrker vil være å beskyte de troppene som bruker Javelin-missilene med massive mengder tungt artilleri.

Våpensalget til Ukraina er en seier for krigspartiet i Washington, og representerer en fortsettelse av krigspolitikken til Hillary Clinton og John McCain.

Både «gjenforeningsloven» og missilsalget bidrar derfor til å bringe partne nærmere en større krig. Dersom Ukraina skulle gjøre alvor av å angripe Donbass med sikte på å nedkjempe utrbryterrepublikkene, vil ikke Russland ha noe annet alternativ enn å gå tyngre og mer direkte inn militært. Da vil igjen russiske styrker og amerikanske «rådgivere» igjen være en hårsbredd fra direkte kamp med hverandre.

Russland på sin side, har ingen interesse av en opptrapping av konflikten nå, men ingen russisk president ville kunne la være å beskytte den russiske befolkninga i Donbass hvis den sto overfor et knusende nederlag.

Fra edsseremonien til den fascistdominerte nye Nasjonalmilitsen i Ukraina. Skjermdump.

Høyreekstreme innrullert i ny styrke

28. januar 2018 ble det opprettet en ny styrke, Nasjonalmilitsen, knyttet til den ukrainske nasjonalgarden. Det er høyreekstreme og fascistiske krefter fra Azov-brigaden som nå får myndighet til «å holde orden i Ukrainas gater», og de skriver på sine Facebook-sider at «Vi er ikke redde for å bruke makt for å etablere orden i Ukrainas gater». Ifølge ukrainske medier er det Igor Mikhailenko, en av Azovs ledere, som er utnevnt til sjef for denne militsen. Her er deres video fra seremonien.

Denne Nasjonalmilitsen skal samarbeide med politiet, men hvis den mener at politiet ikke er effektivt nok, vil den handle på egen hånd. Hvis det bryter ut større krigshandlinger på østfronten, vil sjølsagt en fascistisk milits med utvidede politifullmakter ha en viktig rolle for å slå ned enhver opposisjon på gatene.

I Israel har minister for diaspora-saker, Naftali Bennett, publisert en 72-siders rapport som sier at anti-semittiske episoder er fordoblet i Ukraina siste år og landet har flere slike episoder enn hele resten av det tidligere Sovjetunionen til sammen.

 

 

 

Forrige artikkelIngvar Kamprad är död men myten om den ansvarstagande kapitalisten lever vidare
Neste artikkelNATOs to største land i strupen på hverandre?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).