Norge – storprofitør på folkemord

0
Millioner av barn i Jemen lever i en humanitær krise. Mange trues av sultedøden. Noen dør av kolera og andre sjukdommer.

Etter at Jemen-krigen startet ble militæreksporten fra Norge til de krigende landene femdoblet, skriver avisa VG. Avia fortsetter:

I 2016 solgte Norge krigsmateriell til landene som deltar i den svært brutale Jemen-krigen for 319 millioner kroner. I 2014, før krigen startet, var eksporten på kun 56 millioner.

Det fattigste landet i Midtøsten, Jemen, er rammet av en brutal krig der sivilbefolkningen er i fanget i en eskalerende, dødelig og menneskeskapt katastrofe.

Bombing fra luften, bakkekrig og blokade har gjort at situasjonen i landet nå omtales som verdens verste humanitære katastrofe. Hvert tiende minutt dør ett barn i Jemen av sykdommer som kunne vært forhindret, ifølge FN. …

Ti land deltar, i større eller mindre grad, i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen som i 2015 gikk til krig mot Houti-opprørerne i Jemen: Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Egypt, Jordan, Bahrain, Kuwait, Marokko, Qatar (forlot koalisjonen i 2017), Senegal og Sudan.

Regjeringens årlige eksportmelding, som dekker våpeneksport fra Norge, viser en kraftig økningen i eksport av våpen, ammunisjon og annet krigsmateriell til akkurat disse landene:

I 2014 var den totale eksporten av krigsmateriell til landene på 56 millioner kroner. I 2016 var den totale eksporten på 319 millioner kroner.

Det er over en femdobling – eller 465,9 prosent.

Norge har altså ikke bare økt eksporten til de landene som fører denne barbariske krigen. Vi har økt militæreksporten til dem helt enormt, og det gjør oss til storprofitør på folkemord. Det finnes ingen mer hensynsfull måte å si det på. Og tilssynelatende er politikerne såre fornøyde med situasjonen.

Les mer om Jemen på steigan.no.

 

Forrige artikkelEt flertall av tyske sosialdemokrater er imot en ny storkoalisjon
Neste artikkelEn tävlan i utsatthet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).