Når kunstig intelligens tar over kapitalforvaltninga

0

Nylig ble verdens beste sjakkcomputer feid av banen av av en algoritme. Algoritmen kalles AlphaZero og er utviklet for Google. På den andre sida av brettet satt det norskutviklede sjakkprogrammet Stockfish. AlphaZero vant 28 av 100 partier, skriver Teknisk Ukeblad, mens 72 endte med remis. Stockfish hadde altså null seire av 100 mulige.

Det er stor forskjell på Stockfish og AlphaZero. TU skriver:

Mens Stockfish styres av tusenvis av regler utviklet av mennesker, har AlphaZero lært seg opp helt selv ved hjelp av maskinlæring.

Google-algoritmen ble kun matet med sjakkspillets regler. Deretter ble AlphaZero satt til å spille mot seg selv. Dette gjorde den ved hjelp av Monte Carlo-metoden, som utforsket potensielle trekk tilfeldig.

AlphaZero var altså ikke matet med strategier, men lærte seg å spille gjennom å spille og trekke erfaringer. Det førte til en helt ny måte å spille på. AZ spilte urtolig aggressivt, sier ekspertene. Den ga blaffen i om den tapte offiserer. Den bare gikk nådeløst inn for å vinne – og gjorde det.

Aladdin og kapitalforvaltning

I artikkelen Verdensøkonomiens nye herrer steigan.no skriver John Berger om det systemet kapitalforvalningsselskapet BlackRock bruker for å styre verdens største kapitalportefølje:

Blackrocks strategier blir for eksempel ikke fattet av gråhårete menn i herreklubber mens de sitter i komfortable lenestoler med en sigar og et glass single malt, men av en datamaskin som heter Aladdin. Men begrepet datamaskin gir et for usselt inntrykk; Aladdin er en klynge av 6000 meget kraftige datamaskiner som regnes som den største «risikovurderings-maskinen» i verden og forvalter 30.000 porteføljer, inkludert 170 pensjonskasser med et samlet volum på 15.000 milliarder euro – det er 10% av alle globale aktiva. Eller for å si det på en annen måte: Aladdin er den som bestemmer mest i finanssystemet.

Hvem gir Aladdin opplysninger, hvem programmerer algoritmene som styrer verden? Ikke bare de beste datafolkene, matematikerne og ingeniørene, men også framfor alt de beste biologene, kjemikerne og selv de beste legene som forlater en av de verdensberømte Ivy League-universitetene hvert år. Nå for tiden får de tilbud om en kongelig gasje fra finanssektoren for å perfeksjonere algoritmer.

Etter omtalen ser det ut som om Aladdin er verdensøkonomiens svar på Stockfish. Det er et datastyrt ekspertsystem. Men hva skjer når AlphaZero tar over Aladdin, altså når ekspertsystemet tas over av kunstig intelligens?

Stephen Hawkings advarsel

Den verdensberømte fysikeren Stephen Hawking har flere ganger advart mot at AI – kunstig intelligens er en trussel mot menneskeheten. I et intervju nylig sa han:

I fear that AI may replace humans altogether. If people design computer viruses, someone will design AI that improves and replicates itself. This will be a new form of life that outperforms humans.

AlphaZero er et langt skritt i den retninga Hawking frykter. For hva skjer den dagen AZ tar over Aladdin? Da vil det ikke lenger være menneskeskapte ekspertsystemer som styrer kapitalforvaltninga, men en programvare som sjøl lærer hvordan kapitalmarkedet kan utnyttes maksimalt for å vinne. AZ vil være like aggressiv og nådeløs der som i sjakkspillet.

Eller hva når AlphaZero tar over styring av de militære systemene? Det vil ikke ligge noe menneskelig tvil eller vurdering bak, men rå kalkyle av hva som er mest fordelaktig for å vinne.

AlphaZero er altså utvilet av verdens største selskap, Alphabet, og det selskapet tenker på veldig mye annet enn å spille sjakk. Hawking kan få rett mye fortere enn vi aner.

Forrige artikkelMartin Schulz (SPD) krever Europas forente stater
Neste artikkelTre selskaper eier de største korporasjonene i USA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).