Hva ønsker Kina å gjøre i Syria?

0

Kina har ligget svært lavt i Syria-konflikten. Beijing har støttet Syria i FN, men det er Russland som har gått inn militært og bidratt sterkt til å redde landet fra jihadistkrigerne. Over 60 land har deltatt i USA-alliansen mot Syria og deres fremste våpen har vært jihadistiske leiesoldater.

Kina er klar til å investere i gjenoppbygging av Syria

Blant dem finnes det islamister fra Xinjiang-provinsen i Kina. Det har vært en av grunnene til at Kina i det stille har gitt Syria militær støtte. Kina sendte 300 militære rådgivere til Syria i 2016.
Nå hevdes det at Kina vil sende elitestyrker til Syria for å hjelpe regjeringa med å ta full kontroll over landet. Dette skriver Middle East Monitor.

Dette skal ha blitt klart etter et møte mellom Kinas utenriksminister Wang Yi og den syriske presidentrådgiveren Bouthaina Shaaban. Hvis dette stemmer er det en markant opptrapping av Kinas tilstedeværelse i Syria og i Midt-Østen i det hele tatt. Kina ser ut til å ville å bruke sin politiske og økonomiske styrke til å være med på å sette dagsorden i regionen.

I møtet understreket Wang at Kina støtter Syrias intergritet og nasjonale suverenitet, men han la også vekt på at Syrias regjering må vise fleksibilitet for å få til en politisk løsning.

Hva er det Kina ønsker å oppnå?

Ikke bare har Kina engasjert seg politisk og militært. Beijing har også lagt stor vekt på forretningsmessig samarbeid og handel og kineserne har signalisert at de vil være med på gjenoppbygging av Syria.

China National Petroleum Corporation har eierandeler i to av Syrias største oljeselskaper og det kinesiske telekomselskapet Huawei har en avtale med den syriske regjeringa om å gjenoppbygge infrastrukturen for telekommunikasjon i Syria.

Kina har allerede investert tungt i Syrias naboland Jordan, og også i Iran investererer kineserne kraftig. Kina har gitt Teheran en kreditt på 10 milliarder dollar og den kinesiske utviklingsbanken vurderer å gå inn med ytterligere 15 milliarder dollar, skriver Japan Times.

Ett belte – en vei

Slik situasjonen er, må nok dette beløpet oversettes til yuan renminbi, for det er lite trolig at Kina og Iran vil gå veien om dollar når de skal trappe opp samarbeidet. Med bakgrunn i Kinas epokegjørende satsing på den nye silkeveien, «ett belte – en vei» (OBOR), er Syria det neste logiske skrittet. For om Iran er helt sentralt i enhver strategi for Vest-Asia, så er Syria det naturlige endepunktet for silkeveien ved Middelhavet.

Når Kina nå går tyngre inn i Syria er det grunn til å tro at kineserne nå ser slutten på krigen og begynnelsen på neste fase, gjenoppbygging og fred. Og når vestlige land har stilt seg slik de har gjort, ligger veien åpen for kineserne. Tyrkia, Iran, India og Pakistan er allerede partnere i Shanghai Cooperation Organization, og det vil ikke overraske om ikke også et stabilisert Syria også vil bli det.

Mer krig?

Nettopp dette er en grunn til at det planlegges mer krig i Midt-Østen. USA og Vesten kan ikke konkurrere med Kina når det gjelder handel og investeringer, det som en gang var USAs styrke. Det eneste de har å tilby er mer krig, og spesielt er Israel og Saudi-Arabia interessert i å trekke USA inn i en krig mot Iran.

Denne krigen er utvilsomt under forberedelse og den kan bryte ut når som helst. Men Kina akter tydeligvis å ha et ord med i laget, og da ikke først og fremst militært, sjøl om spesialsoldater som kalles «Sibirtigrene» og «Nattigrene» er på vei til Syria. Kina har også inngått en rekordartet investeringsavtale med Saudi-Arabia verdt 70 milliarder dollar. De to landa har til og med opprettet et felles investeringsfond på 20 milliarder dollar. Og analytikere mener at det er bare et tidsspørsmål før Kina presser/overtaler Saudi-Arabia til å selge olje i yuan framfor dollar. Skjer det varsler det slutten på petrodollaren.

Kina og Israel

Og på toppen av det hele øker nå det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Kina. Israel søker nå i mindre grad USA og i større grad Kina når det gjelder investeringer i høyteknologi, sier flere kilder. Kinas investeringer i Israel skal i 2016 ha kommet opp i en verdi av 16,5 milliarder dollar. Kina investere også svært mye i Egypt. I september 2017 undertegnet den kinesiske og egyptiske regjeringa avtaler som betyr at Kina går inn med investeringer verdt 11,2 milliarder dollar i Egypts nye administrative hovedstad. Både Egypt, Syria og Israel har søkt om partnerstatus i SCO.

Et nytt kart for Midt-Østen

Det er altså ikke sånn at Kina allierer seg ensidig med Syria og Iran. Kina går ikke inn for sjiaene mot sunniene eller omvendt. Kina går inn økonomisk på alle sider i konfliktene i Midt-Østen. Dette er naturligvis en trussel mot USAs hegemoni i regionen, og det vil utvilsomt endre det politiske kartet i Midt-Østen. OBOR-prosjektet vil bety investeringer i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i minst seksti land. Kineserne tenker så stort og handler så raskt at USA knapt får snudd seg før virkeligheten ser annerledes ut. Dette har så stor egentyngde at knapt noe land i Asia og Midt-Østen vil være uberørt. Det er bare en stor krig som eventuelt kan hindre at dette blir en realitet.

Forrige artikkelEU i Söderhavet
Neste artikkelLa izquierda noruega y la nueva clase sirviente en el país
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).