EUs energidrama

0
Eurosonens mangel på naturgass demonstreres svært tydelig av BPs statistikk

EU importerer 53 prosent av sin energi. 90 prosent av oljen, 66 prosent av gassen, 42 prosent av kullet og 40 prosent av uranet. 

Dette skriver Jan Herdaloljekrisa.no. Han fortsetter:

Det er noe desperat over EU-parlamentets industri- og energikomité nå. Her om dagen økte den målet for energieffektivisering i EU til 40 prosent innen 2030, dvs. i løpet av 12 år. Bare for ett år siden økte budet fra 27 til 30 prosent. Tenk på et tall, kall det et mål. Pass bare på at det er politisk korrekt. …

Bakgrunnen for de stadig mer hysteriske utspillene er velkjent, uten at den nevnes i norske medier. EU importerer 53 prosent av sin energi, tilsvarende over 900 mill. tonn oljeekvivalenter årlig. 90 prosent av oljen, 66 prosent av gassen, 42 prosent av kullet og 40 prosent av uranet til atomkraftverk. Og det blir bare verre. Snart er EUs egen gassutvinning halvert i forhold til 2005.

Herdal peker på at Russlands gassleveranser til EU setter stadig nye rekorder. De har i 2017 økt til 44 prosent av importen. Dermed har de også passert Norges andel. Russland er også blitt største leverandør av olje og kull til EU. 

Eurosonens mangel på naturgass demonstreres svært tydelig av BPs statistikk

Samtidig vedtar EU-kommisjonen nye lover som retter seg mot utbygginga av Russlands Nord Stream2-rørledning til Tyskland.

USA prøver å hindre russiske gassleveranser til EU så langt det er mulig, blant annet ved å kjempe mot det såkalte Turkish Stream-prosjektet, som skal føre russisk gass i ledning under Svartehavet til Bosporus og derfra videre til det europeiske markedet. 

Denne politikken forsterker problemene i EU og gapet mellom ideologiske mål og virkeligheten blir stadig større.

Forrige artikkelFra kulturrevolusjon til toalettrevolusjon på vei mot oppfyllelsen av Den Kinesiske Drømmen
Neste artikkelTrump vurderer å lage en privat spionorganisasjon som motvekt mot CIA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).