Tror dere på «Russiagate», Klassekampen?

0

Hillary Clinton klarte ikke å forsone seg med sitt nederlag, og i trekvart år har demokratene i USA påstått at hun tapte valget fordi Russland på en eller annen måte hadde påvirket valget. Denne påstanden er til og med brukt for å etablere den nye kalde krigen mot Russland i et svært aggressivt lovvedtak fra senatet. Men til tross for at flere etterretningstjenester har påstått at det har foregått en slik innblanding, og fått støtte fra pundits og lederskribenter i de dominerende mediene, så gjenstår det å legge fram noe som likner et håndfast bevis på at Russland har påvirket valget i USA. «Russiagate» framstår som den tynneste kosnpirasjonsteorien som er produsert på år og dag.

Derfor er det oppsiktsvekkende at journalist Eirik Grasaas-Stavenes i Klassekampen i en autoritativ kommentar 8. november 2017 skriver:

Men hva med Russia-gate? Jo, russiske aktører forsøkte å påvirke valget i USA.

Bare sånn. Ikke noe mer, som om det er et etablert faktum. Men tror virkelig han og Klassekampens redaksjon på «Russiagate»? Og hvis de er så skråsikre som dette, hvor er da bevisene? Heller ikke Klassekampen har lagt fram noen beviser for denne bombastiske påstanden.

Den liberale avisa The Nation i USA, som ligger demokratene nær, skriver 6. oktober 2017:

Since Election Day, the controversy over alleged Russian meddling and Trump campaign collusion has consumed Washington and the national media. Yet nearly one year later there is still no concrete evidence of its central allegations. There are claims by US intelligence officials that the Russian government hacked e-mails and used social media to help elect Donald Trump, but there has yet to be any corroboration. Although the oft-cited January intelligence report “uses the strongest language and offers the most detailed assessment yet,” The Atlantic observed that “it does not or cannot provide evidence for its assertions.” Noting the “absence of any proof” and “hard evidence to back up the agencies’ claims that the Russian government engineered the election attack,” The New York Times concluded that the intelligence community’s message “essentially amounts to ‘trust us.’” That remains the case today.

Artikkelen har tittelen: Russiagate is more fiction than fact.

Og The Nation viser også til at sjøl en main stream avis som The Atlantic slår fast at etterretningstjenestene ikke har levert noen harde beviser for sine påstander, og at det er «fravær av ethvert bevis». New York Times sier at etterretningstjenestenes budskap til allmennheten er «stol på oss».

Og det gjør altså Klassekampens Grasaas-Stavenes, så til de grader at han ikke en gang framfører et eneste argument for sin påstand.

Da må jo utfordringa til Klassekampen og redaktør Bjørgulv Braanen: Kom på banen med bevisene for at «russiske aktører forsøkte å påvirke valget i USA». For dere har vel ikke begynt å spre ubegrunnede konspirasjonsteorier?

Forrige artikkelGoogle, Facebook, Amazon og Apple raner nasjoner
Neste artikkelRevolusjonen og krigsmakta
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).