Nå vil de også gi Russland skylda for #Brexit

0

Etter at Facebook, Google og Twitter har vært gjenstand for omfattende, men så langt ganske resultatløse, granskninger for å påvise en påstått russisk innblanding i presidentvalget i USA, har tida kommet til #Brexit. EU-eliten og finanskapitalen i City gikk som kjent på et overraskende, og for dem rystende nederlag i folkeavstemninga for og imot fortsatt britisk medlemskap i EU. Nå skriver magasinet Wired at de tapende EU-toppene vil ha granskning av om hvorvidt russerne kan ha påvirket britene til å stemme for #Brexit. Wired skriver:

Samtidig med at Facebook, Google og Twitter blir eksaminert av amerikanske politikere om sin rolle rolle i angivelig å spre russisk propaganda, gjør myndighetene i Storbritannia en lignende undersøkelse i forbindelse med Brexit og 2017-valget. Spørsmålet er det samme: Hvor stor innflytelse har nettverkstroll med russiske forbindelser hatt på store politiske beslutninger i Vesten?

«Gitt det faktum at den russiske regjeringen er interessert i EU, er det sannsynlig at det er en viss aktivitet der borte», sier forfatter og journalist Andrei Soldatov, som skriver om internettbruk i Russland. I Storbritannia og i Europa har et økende antall politikere bedt om mer informasjon om Russlands angivelige rolle i Brexit-avstemningen. «Putins agenter forsøkte å påvirke det amerikanske valget,» tvitret Guy Verhofstadt, EUs sjefsforhandler i Brexit-forhandlingene. «Vi trenger å vite om de blandet seg i #Brexit avstemninga også». Labours MP Ben Bradshaw har bedt om en ny undersøkelse av Russlands innflytelse med desinformasjon i Vesten.

I forrige uke skrev Damian Collins, som leder en parlamentarisk undersøkelse om falske nyheter, til Twitter og Facebook og ba dem om å gi eksempler på kontoer med russisk tilknytning, sider og annonser, inkludert hvem de var rettet mot og hvor mange som så på dem under Brexit-avstemninga og 2017 valget. Selskapene har frist til 7. november for å svare på henvendelsen.

Logikken er at dersom de herskende ikke vinner valg og folkeavstemninger slik de hadde tenkt, på tross av sin enorme kontroll over og manipulasjon av mediene, så må det være Russlands skyld. Og siden russisk påvirkning er over alt, må vi innskrenke ytringsfriheten og skjerpe sensuren. Og så kan de kanskje i ytterste fall annullere folkeavstemninger og valg på grunn av påstått innblanding.

Forrige artikkelBetydningen av fagorganisering
Neste artikkelTillbaka från Orcus för att hamna i fängelse. Eller för att bli president?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).