Militarisering: EU vil styrke den militære mobiliteten i unionen

0

Som et ekko av signalene fra NATOs militære sjef i Europa, general Ben Hodges, kommer nå EU-kommisjonen med en plan for å styrke den militære mobiliteten i unionen.

Hodges krevde i januar 2017 at EU skaper et «militær-Schengen» slik at militære styrker kan bevege seg uten hindringer på kryss og tvers i unionen.

I en pressemelding fra EU-kommisjonen med tittelen The European Union is stepping up efforts to improve military mobility heter det:

I felleskommunikeet som vedtas i dag, skisseres tiltak for å takle hindringene som hindrer fri bevegelse av militært utstyr og personell over hele EU, med sikte på å lette og fremskynde deres mobilitet for å kunne reagere raskt og effektivt på interne og eksterne kriser. Ved å gjøre det, leverer Europakommisjonen den høye representanten på forpliktelsen til å bruke alle de verktøyene de har til disposisjon for å bygge en union som beskytter.

«Europas borgere forstår at kun gjennom å stå sammen som union kan vi takle sikkerhetsutfordringene i vår tid. Samarbeidet i EU og med våre partnere er blitt en nødvendighet. Det er et økende krav til våre medlemsstater om å samordne og arbeide sammen. Så lenge vi beveger oss videre med det permanente strukturerte samarbeidet for å gjøre vårt forsvar mer effektivt, har vi også besluttet å ytterligere styrke militærmobiliteten blant EU-landene og i samarbeid med NATO, sier den høye representanten / visepresident Federica Mogherini da dokumentet ble vedtatt.

Kommissær for Transport Violeta Bulc sa: «Den europeiske union har et moderne transportnettverk som tjener Europas behov. Disse behovene kan også være av militær natur. Rask forflytning av militært personell og utstyr hindres av fysiske, juridiske og lovgivningsmessige hindringer Dette skaper ineffektivitet i offentlige utgifter, forsinkelser, forstyrrelser og fremfor alt et større sårbarhet. Det er på tide at vi maksimerer sivile og militære synergier også gjennom vårt transportnettverk på en effektiv og bærekraftig måte. «

Også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har krevd at infrastrukturen i Europa tilrettelegges for militær forflyninger og krig. Han holdt en tale ved åpninga av NATOs forsvarsministermøte, der sa han blant annet:

We also need to ensure that roads and bridges are strong enough to take our largest vehicles, and that rail networks are equipped for the rapid deployment of tanks and heavy equipment. NATO has military requirements for civilian infrastructure and we need to update these to ensure that current military needs are taken into account.  But this is not a job for NATO alone. It requires close coordination across national governments and with the private sector. The European Union also has an important role to play. So NATO and the European Union must continue to work very closely on this vital issue.

Altså: Stoltenberg og NATO krever at hele den sivile infrastrukturen i Europa skal legges til rette for krig. Han krever at veiene våre, broene våre og jernbanene våre skal gjøres klare til å tåle de tyngste stridsvognene til USA.

Det er det samme EU-kommisjonen nå har vedtatt. Nylig tok også EU et langt skritt i retning av en EU-hær da 23 av 28 medlemsland vedtok å opprette det som skal være kjernen i en EU-armé. I Frankrike har president Emmanuel Macron tatt til orde for et felles forsvabudsjett for EU.

Krigsforberedelsene kommer tett som hagl nå, og det er helt tydelig at NATO/USA tar sikte på å sette Europa på krigsfot med sikte på å kunne føre en krig mot Russland på europeisk territorium. I USA lever man fortsatt under den villfarelsen at USA enda en gang kan slippe unna krig på eget territorium og at europeerne nok en gang kan dø i milliontall uten noen særlige konsekvenser på den andre sida av Atlanterhavet.

 

Forrige artikkelSannheten om det italienske Pentagon
Neste artikkelDebatt om George Soros på «Verdibørsen»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).