Krigen mot ytringsfrihet og kritisk tenkning

0

Av Kari Angelique Jaquesson.

Krigen mot sannhet har nådd nye høyder. I 2015 kunne Google fortelle at de har utviklet en teknologi for å fortelle om «fakta» på Internett er sanne.

Google er den største søkemotoren på internettet. Den behandler tre milliarder søk om dagen og har 64% av markedet i USA. Google er lenge kritisert for at søkeresultatene blir manipulert slik at betalte sider kommer høyest på søkelistene. Det kan være nyttig å lese denne artikkelen for å få en oversikt over hvordan søkene dine på  Google fungerer.

Nå har de gitt ut en 160-siders håndbok som beskriver nøyaktig hvordan de skal gå frem for å få kontroll over hva vi som brukere skal kunne se eller ikke når vi gjør søk. Flere tar til orde for at dette ikke bare dreier seg om å beskytte brukere mot ufrivillig å havne på pornosider når alt de vil ha informasjon om er en ny gressklipper. Det er nemlig ikke lenger snakk om at de meste populære og mest besøkte nettstedene skal komme høyest opp i rangeringen, nå er det Google som skal bestemme hva du skal ”utsettes for”.

Allerede nå opplever en rekke nettsteder et dramatisk fall i treff på sine sider etter at Google har gjort det til sitt oppdrag å utrydde uavhengige media. Google mener de har rett og evne til å undertrykke all informasjon de regner som ”uegnet” for leserne. Det er vanskelig å tro på tilfeldighetene når dette først og fremst rammer nettsteder med andre synspunkter enn ”makta”.

Googles maktmisbruk

Google har en egen nyhetskanal, news.google.com. Politisk senioranalytiker på World Socialist Web Site David North beskriver i en artikkel hvordan de har blitt rammet av sensuren. De hadde en nedgang på 92% treff på deres side i løpet av én uke. News.google.com refererte kun 53 personer til nettstedet, mot et ukentlige gjennomsnittet på over 650 i løpet av det siste året.

Tidligere ble artiklene til Pulitzer-prisvinnende journalist og forfatter Chris Hedges for diverse nettsteder delt av Google. Et søk etter Chris Hedges på Google News nå gir ikke lenger relevante resultater. Selv mener han det er fordi han i et intervju gjort av WSWS gikk ut mot Googles sensur av venstresider. Dette intervjuet kommer ikke opp på Google News.

Han sier selv: ”Hvis du går inn i Google Nyheter og skriver navnet mitt, kommer det opp seks innlegg ingen av dem har noe med meg å gjøre.»

Google ser ut til å ha beholdt en eldre versjon av nyhetsøkeren tilgjengelig på nettet, (google.com) klikker en på «nyheter» kommer det opp mellom 70.000 og 90.000 oppføringer på «Chris Hedges», 254 000 for søket «World Socialist Web Site».

”Endringene i Google News markerer et nytt stadium i en systematisk kampanje med sensur og svartelisting som har vært i gang i alle fall siden april, da Ben Gomes, selskapets generaldirektør, sa at Google forsøkte å fremme «autoritative» nyheter fremfor «alternative»nyhetskilder.

Siden da har tretten ledende venstresider fått sin søketrafikk fra Google kraftig redusert, med 55 prosent, i snitt. World Socialist Web Site har fått sin søketrafikk redusert med 74 prosent.

«Som journalist må jeg si at dette er skremmende,» sier Hedges. «De som fortsatt prøver å drive med  journalistikk, er de som blir rammet; spesielt de journalistene som forsøker å ta tak i maktspørsmål og korporasjonsstaten. «Dette viser ikke bare hvordan konkurs staten er, men hvor redd den er.»

«Google utvikler stadig mer intensive målrettingsmetoder, som tar sikte på å blokkere kritiske stemmer,» sier David North.

Hedges påpeker at Googles sensur må sees i sammenheng med den aggressive og aksellerende tonen i den anti-russiske kampanjen ledet av store deler av den amerikanske administrasjonen.

Krav om sensur

Lovgivere i USA krever at IT-selskapene skal sensurere journalister og drive massovervåking. Det gikk ganske hett for seg i Kongressen og mange politikere viser at de har lav kunnskap om ”the first amendment”, altså det første tillegget i grunnloven som sikrer ytringsfrihet.

De første utkastene til nye lover ble nylig fremmet av senatorer fra det demokratiske partiet. De brukte de totalt udokumenterte påstandene om at  Russland forsøkte å «blande seg» inn i 2016-valget og argumenterte med at russerne forsøkte å «så splid» i det amerikanske samfunnet.
Denne konspirasjonsteorien har Google ingen kvaler med å spre, og godta som premiss for å bedrive sensur.

Et sammendrag av forslaget viser at det kreves at «nettplattformene skal gjøre en rimelig innsats for å sikre at utenlandske personer og enheter ikke kjøper politiske annonser for å påvirke de amerikanske velgerne», og å opprettholde en database med politiske annonser som angivelig har kjøpt av utlendinger.

En av senatorene gjorde det klart at dette tiltaket bare er første steg.  Målet er å bruke det som starten på langt mer aggressive restriksjoner på ytringsfriheten på internett. ”Vi begynner forsiktig.”

Hvem er ”ekspert”?

En rekke personer, kalt ”Search Quality evaluator“ skal jobbe seg gjennom et utall nettsteder og den omfattende håndboken instruerer dem i hvordan disse skal evalueres. Det finnes forskjellige typer ”rating” fra lav til høy

Selv om det beskrives en rekke kriterier, er det også temmelig luftige instruksjoner på hvordan nettsteder skal bedømmes. La oss si det rett ut: Nettsteder hvis rapportering kritiserer USA’s utenrikspolitikk vil trekkes langt ned.

Et nettsteds omdømme er basert på opplevelsen av virkelige brukere, så vel som meningen fra folk som er eksperter på temaet på nettstedet.”

Men hvem er verdig tittelen ”ekspert”? Hvem utnevner ”ekspertene”. Som vi daglig ser i nyhetssendinger er det de ”ekspertene” som taler ”maktas” sak som får uttale seg i hovedstrømsmediene.

Når det er behov for et høyt nivå av autoritet eller kompetanse, bør omdømmet til et nettsted vurderes utfra hva ekspertvurderinger har å si. Anbefalinger fra ekspertkilder, som profesjonelle organisasjoner, er sterke bevis på meget positivt omdømme. Omdømmeforskning er nødvendig for alle nettsteder du møter. Ikke bare anta at nettsteder du personlig bruker, har et godt omdømme. Vennligst gjør forskning! Du kan bli overrasket over hva du finner. ”

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at en rørleggermester har bedre peiling på faget enn en hobby-rørlegger. Men innenfor politikk er det mindre innlysende hvem som er ”ekspert”, og om å vite om den som uttaler seg er uhildet. Det er sjelden de som får taletid i hovedstrømsmediene.

Russland og Syria

Når en doktor i russisk historie uttaler seg om Russland vil dette naturligvis bli oppfattes med en annen grad av seriøsitet enn om en tilfeldig politiker uten noe utdanning innen temaet skal mene noe. Det vil si, dette virker logisk, men slik er det ikke i virkeligheten. Bjørn Nistad er doktor i russisk historie. Men du har aldri lest noen kommentar fra ham i Aftenpostens redaksjonelle Russlands-dekning, eller uttales seg som ekspert på TV2-nyhetene. Hvorfor? Det er nok fordi hans uttalelser ville motsi den rådende Russland-negative retorikken fra myndighetene og ikke minst vår ”allierte” USA.

Da krigen i Syria raste som verst var det tett mellom ”eksperter” som skulle uttale seg. Nå som Syria ser ut til å vinne er de borte alle sammen. Det kan gi inntrykk av at de først og fremst ble tatt med i sendinger og artikler for å gi vind i seilene til de som hadde regimeskifte i Damaskus på agendaen. Hvor er de blitt av alle sammen, forresten?

SOHR (Syrian Observatory For Human Rights) er et enmannshow som baserer seg på anonyme kilder og har siden starten av krisen i Syria blitt og blir fremdeles sitert og brukt som kilde av samtlige hovedstrømsmedier. Hvilke eksperter vil gå god for det nettstedet? Jo, det gjør Neil Sammonds i Amnesty International – uten noen mulighet for å verifisere påstandene til Rami Abdul Rahman som driver aktivitetene hjemmefra i Coventry i England.

Formidlere av konspirasjonsteorier – hvem er det?

Gita Sahgal ledet tidligere Amnesty Internationals avdeling for kjønnsspøsrmål Hun gikk god for at Gadaffi skulle ha brukt systematisk voldtekt og gitt soldatene Viagra for at de skulle voldta flest mulig kvinner.  Denne ”sannheten” ble også gjengitt av de aller fleste hovedstrømsmedier før det ble avslørt som usant. Disse ”respektable” mediene vil uten tvil gå gjennom radaren for Googles evalueringer og få høy karakter.

”Kilden” til myten om Viagra og voldtekt kom fra to terrorister i Libya som viste frem pakker med Viagra til pressen og påstod at de hadde funnet dem i en utbrent tanks fra regjeringshæren. At det ikke var en flekk med sot på pakningene fikk ikke pressen til å fatte mistanke. Røverhistorien ble fulgt opp av en libysk psykolog som påstod at hun hadde delt ut  70.000 spørreskjemaer til folk som oppholdt seg i terroristkontrollerte områder på grensen til Tunisia. Hun skal ha fått 60.000 av dem tilbake i utfylt stand. Enhver som holder på med slike undersøkelser ville reagert på det høye antallet hun påstod å ha fått respons på, og spesielt i en slik situasjon. Det er slett ikke enkelt å få folk til å respondere på undersøkelser, og i enda mindre grad når de selv må fylle ut skjemaer. 259 kvinner skulle angivelig ha rapportert at de hadde blitt voldtatt. Dr. Sergewa sa at hun intervjuet 140 av dem. Men da Amnesty Internationals spesialist på Libya anmodet om å møte noen av disse kvinnene, svarte Dr. Sergewa at «hun hadde mistet kontakten med dem» og at ikke så seg i stand til å fremlegge noen dokumentasjon.

Den samme psykologen stod bak påstandene om at Gadaffi voldtok de kvinnelige livvaktene sine. En påstand som aldri har blitt dokumentert. Det forhindret ikke mediene i å spre dette som ”sannheter”. Det er liten grunn til å tro at disse vil få lav troverdighetsscore hos Google på tross av dette.

Også politikere i regimer som ønsket å styrte Gadaffi og ødelegge Libya gjentok historien.

Godkjente ”eksperter”?

Daværende FN-ambassadør for USA Susan Rice var en av pådriverne for angrepet mot Libya og stod og gjentok beskyldningene fra talerstolen i FN

I samme slengen anklaget hun, uten å fremlegge noe dokumentasjon, Iran for å hjelpe syriske myndigheter undertrykke opposisjonelle. Dette var i 2011 og vi ser i dag hvordan dette kortet spilles igjen og igjen.

En skulle tro at sjefsanklager i den internasjonale straffedomstolen Luis Moreno-Ocampo var til å stole på, men han påstod også at det fantes bevis for at dette var sant.

Men til tross for at de har spredd konspirasjonsteorier som bidro til at hundretusenvis av mennesker er blitt drevet på flukt, et ukjent antall mennesker er drept, et land har blitt lagt i ruiner og blitt et arnested for brutale terrorister, anser med all sannsynlighet Google at Luis Moreno-Ocampo og Susan Rice fremdeles  er å regne som pålitelige ”eksperter”.

Googles krav om innhold

”Fails to Meet” er en betegnelse på nettsteder som ikke leverer det de påstår å skulle, eller som ikke møter søkerens (etter Googles vurdering) intensjon med søket. Porno er et eksempel, en skal slippe å få opp pornosider om en f eks søker etter ammeBH. Men de to siste eksemplene på hvordan en definerer det som skal kvalifisere til ”Fails to Meet” gir grunn til bekymring:

Følgende bør også vurderes som ”Fails To Meet” fordi de forårsaker svært dårlig og opprørende opplevelser for brukerne:

Nettsteder som direkte motsier godt etablerte vitenskapelig eller medisinsk konsensus for spørsmål som søker vitenskapelig eller medisinsk informasjon, med mindre spørringen indikerer at brukeren søker et alternativt synspunkt.

Sider som direkte motsier veletablerte historiske fakta (for eksempel grunnløse konspirasjonsteorier), med mindre søket tydelig viser at brukeren søker et alternativt synspunkt.”

 Med andre ord: Med mindre en søker med spesifikasjoner på at en ønsker det Google har bestemt er ”alternativer” er det ”Googles godkjente sannheter” som skal komme opp når en søker etter noe.
Og da blir jo spørsmålet: Når er noe en sannhet? Det er flere saker der påstander som har vært blåst av, latterliggjort og avskrevet som konspirasjonsteorier har vist seg å være sanne.

Et totalitært system

«Hvis du ser på et totalitært system, er deres angrep på pressen tiltagende. Selv i Nazi-Tyskland, da Hitler tok makten, ville han forby en av sosialdemokratenes publikasjoner i en uke, og la dem deretter starte opp igjen. Han ville ikke gå inn og stenge alt på en gang.» Påpeker Chris Hegdes

«Google er involvert i en rent ut politisk konspirasjon, i samarbeid med regjeringen,» sa North. «det er opprettet et hemmelig sensurprogram rettet mot motstandere av amerikansk utenrikspolitikk. Dette er et ulovlig angrep på konstitusjonelt beskyttede rettigheter. »

Hedges la til, «Jeg har bodd i og dekket despotiske regimer og kan fortelle deg at vi må ringe på alle alarmklokkene mens vi fortsatt har sjansen, for de kommer ikke til å stoppe.»

 

Det er greit å vite at det finnes alternativer til Google som søkemotor.

Good GopherDuckDuckGoYandexSearx.me og Qwant.com

Forrige artikkelReiche zerfallen unter großen Schmerzen
Neste artikkelDen russiske revolusjon – bakgrunn, forløp, følger