Google, Facebook, Amazon og Apple raner nasjoner

0

Hele Europa kutter i offentlige tjenester, mens skatteinntektene forsvinner til skatteparadiser.

Dette skriver Joachim Lund i Aftenposten. Det han viser til er at det er ikke minst IT-gigantene som tømmer land etter land for skatteinntekter.

Det er Inge Grødum som har tegnet den ypperlige tegningen som illustrerer Aftenpostens oppslag.

«Vi betaler all skatt vi skylder, hver eneste dollar. Vi benytter oss ikke av skattetriksing. Vi gjemmer ikke bort penger på en eller annen karibisk øy». Det sa Apple-sjef Tim Cook i en senatshøring i Washington DC i mai 2013. Og det ser ut til å være i det minste en halv sannhet. Øya er ikke karibisk, men europeisk. Den heter Jersey, og ligger i den engelske kanal.

Lund peker på at Apple slett ikke er alene om å tømme land for skatteinntekter og sluse dem til skatteparadiser:

Apple er ikke alene om å sluse pengestrømmene inn til skatteparadiser. Mange internasjonale selskaper gjør det, blant andre Google, Facebook og Amazon, som nå alle er blant verdens mest verdifulle selskaper. Skattetriksingen er ikke nødvendigvis ulovlig heller, selv om den skaper store, store problemer for nasjonene disse selskapene opererer i.

Det største problemet er at skatteinntekter forsvinner, og det i en tid med store offentlige underskudd og kutt i offentlige tjenester i hele Europa. Vi elsker produktene disse selskapene selger oss, selvsagt, de er i verdensklasse, men medaljen har en bakside. Nasjonene trenger inntektene, og når pengemaskinene ikke legger igjen noe, sendes regningen videre til småbedrifter, lønnstagere og pensjonister. Og det skremmende er at skattetriksingen sprer seg ved at disse selskapene entrer stadig nye næringer med voldsom teknologisk kraft.

De samme selskapene er i posisjon til å manipulere meningsdannelsen rundt omkring i verden. De har til og med fått i oppdrag av regjeringer i mange land å undertrykke kritiske og alternative medier. Og de gjør det med stor entusiasme, og til applaus fra den liberale eliten og deres støttespillere blant politikerne og intellektuelle.

De selskapene som plyndrer nasjoner og sender regninga til vanlige folk har altså en unik mulighet til å pynte på historiene om seg sjøl og skjule enhver kritikk. Og disse selskapene eies jo av de samme kreftene som eier våpenindustrien og medieindustrien.

Her vil vi ganske enkelt vise til en undersøkelse vi gjorde her på steigan.no i 2016:

Men hvem eier disse IT-gigantene? Hvilke økonomiske krefter står bak dem? Vi har lagd en oversikt over de ti viktigste eierne i de fire selskapene. (NB: Google heter nå Alphabet, og er antakelig verdens største IT-selskap.)

facebook twitter alphabet microsoft copy

Kilde: Moningstar.co

Vi har markert med rødt dem vi kaller “de fire store”, nemlig BlackRock, Fidelity, Vanguard og State Street. Dette er store amerikanske fonds som også er de største eierne i samtlige av de sju dominerende bankene og finansinstitusjonene.

Det er sju banker eller finansinstitusjoner som har fullstendig kontroll over det amerikanske finansmarkedet. Det er JP Morgan, Bank of America, Citigroup, Wells Fargo, Goldman Sachs, Morgan Stanley og Bank of NY Mellon.

Og hvis man ser på aksjonæroversiktene til de sju bankene, så er det fire selskaper som peker seg ut helt spesielt. Det er State Street Corp, Vanguard Group, FMR (Fidelity) og BlackRock. De er alle sammen storaksjonærer i alle disse bankene, slik figuren viser. Dessuten er de storaksjonærer i de megakorporasjonene som eier de fleste merkevareprodusentene i verden.

Denne eierkonsentrasjonen og krysseierskapet er også registrert av The Economist, som også peker på disse fire fondenes sentrale rolle.

Og ikke overraskende er det de samme fire som går igjen også i de fire IT-gigantene som nå tar over sensuren av de sosiale mediene på vegne av EU.

Kort sagt: den politiske sensuren på nettet, slik de fleste i Norge og Vesten møter det, er oligarkene på Wall Street, de som også eier nesten alt annet også.

Det er altså Wall Street som gjennom IT-selskapene plyndrer verdens skatteinntekter.

 

 

Forrige artikkelGrønt skifte? Verden har aldri brukt mer olje.
Neste artikkelTror dere på «Russiagate», Klassekampen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).