oss 100 kroner!
– Jihadistiske fremmedkrigere blir ofte beskrevet som ikke-statlige aktører, utfordrer det tradisjonelle, statsdominerte internasjonale systemet og vår forståelse av det. I praksis er utenlandske krigere imidlertid avhengige av de svært stater de avviser.
Dette skriver Daniel Byman, som blant annet er seniorforsker ved den mektige tenketanken Brookings Institution. Han har også jobbet for RAND Corporation, som er tenketanken til US Army. Byman er altså knyttet til den innerste kjernen av tenketanker i USA. Han skulle ikke mangle brukbare kilder.
Studien har tittelen How States Exploit Jihadist Foreign Fighters.
Byman skriver videre:
Noen av de viktigste utenlandske jihadistbevegelsene i verden mottar i dag massiv og eksplisitt statsstøtte, mens andre fortsatt er avhengige av stater for å gjennomføre sine innsamlings-, transitt-, rekrutterings- og andre kjerneaktiviteter.
Selve rapporten ligger bak en betalingsmur, men redaksjonen i Insurge Intelligence har lest den og kan gjengi utdrag.
Byman skriver i klartekst:
“Some of the most important foreign fighter movements in the world today receive massive and explicit state support, while still others rely on states to tolerate their fund-raising, transit, recruitment, and other core activities.”
Dette har vi jo slått fast i tallrike artikler på steigan.no, og hver gang basert på lekkasjer fra kilder som står USAs etterretningstjenester svært nær, eller som nylig gjennom en direkte innrømmelse fra Qatars tidligere statsminister, som sjøl ledet arbeidet med å støtte terroristene i Syria på vegne av den vestlige alliansen.
Byman skriver videre:
“A number of US allies allowed their citizens to send money or volunteer with little interference, at times bordering on regime complicity. When the organization [IS] established itself in Syria a decade later, key US regional partners like Turkey facilitated the flow of fighters and logistical support in the hopes of expediting the overthrow of the Assad regime. Without the relatively permissive environments in these states, the Islamic State would have been far weaker and fighting it much easier.”
Altså: Uten støtte fra USAs allierte, ville IS enten ikke kunne ha etablert seg, eller i det minste vært mye svakere.
Nafeez Ahmad i Insurge Intelligence tilføyer:
By 2015, Byman reports, “Turkey allowed foreign fighters to use the country as a logistics base for the war in Syria,” and that also meant “providing sanctuary, arms, and medical care” to jihadist groups. He cites former US Ambassador to Turkey, Francis Ricciardone, who said:
“The Turks frankly worked with groups for a period, including al-Nusra [al-Qaeda’s former affiliate in Syria].”
Og Byman skriver:
“Thus, ultimately even the United States is willing to tolerate some other states’ toleration or support for jihadist foreign fighters because there are other more valuable benefits reaped by maintaining close relations.”
Dette er på linje med det John Podesta i sin tid skrev i en epost til sin sjef, Hillary Clinton, om at regjeringene i Saudi-Arabia og Qatar
“… are providing clandestine financial and logistic support to ISIL [Islamic State] and other radical Sunni groups in the region”.
Dette er de samme gruppene som har gjennomført en serie terroraksjoner i europeiske byer og drept hundretalls av mennesker. De er støttet, finansiert, væpnet og trent av våre allierte – med USAs kontinuerlige aksept.
Vi forventer ikke at main stream media i Norge vil ta dette inn over seg. For dem er det, og vil alltid være, en «konspirasjonsteori» å hevde noe sånt. Det er deres jobb. Men for alle andre, må det nå være krystallklart at jihadistene er våre terrorister. De kunne ikke ha operert som de gjør uten aktiv og langvarig støtte fra regjeringer som Norge er fullstendig underdanig overfor. Når det også skrives i klartekst fra de mektigste tenketankene i USA, burde det demre for alle utenom dem som er hjernevasket hinsides ethvert håp.
