Hovedmannen bak Barcelona-terroren var informant for sikkerhetstjenesten

0
El Païs om terrorangrepet i Barcelona

Den spanske avisa El Païs skriver at den spanske etterretningstjenesten CNI har innrømt at den «har hatt kontakt» med hovedmannen bak terrorangrepene i Catalonia i sommer, Abdelbaki Es Satty. De hemmelige tjenestene sier ingenting om hvor lenge denne kontakten pågikk eller hvilken form den hadde. Es Satty ble ifølge El Païs rekruttert som informant for CNI da han satt i fengsel for narkotikaforbrytelser 2010–2014.

Es Satty regnes som hjernen bak terrorhandlingene i Barcelona og omland, og han ble drept da bombefabrikken hans i Alcalan eksploderte før jihaditgruppa hans kunne gjennomføre enda større terrorhandlinger. Tretten mennesker ble drept og over hundre såret da en en mann kjørte en varebil langs La Rambla i Barcelona 17. august 2017. Den islamske staten påtok seg ansvaret.

Gruppa hadde angivelig planlagt en stor terroraksjon i kirken La Sagrada Familia.

Dette skrev den spanske avisa El Español:

Terroristene som begikk Barcelonaterroren hadde andre, og mer blodtørstige planer. Den første ideen om angrepet besto av å fylle tre varebiler av sprengstoff og detonere dem i tre svært overfylte steder i byen. Et av de valgte målene var La Sagrada Familia.
EL ESPAÑOL er informert om at jihadistene hadde planlagt tre angrep, angrep som var veldig forskjellige fra det de endte med å begå. Tre varebiler skulle brukes til massakren, og de tre ble lastet med eksplosiver lagret i en bygning i Alcanar (Tarragona). Jihadistene hadde til hensikt å begå så mye skade som mulig, så de valgte tre av stedene med størst ansamling av mennesker.

Den ene var kirken Sagrada Familia: et symbol på byen og den kristne religionen, et katolsk tempel. Men fremfor alt med en kontinuerlig strøm av mennesker. I 2016 var 4,5 millioner mennesker på besøk inne i kirken. Men hele 20 millioner besøkte omgivelsene til kirken. Et annet mål var å sprenge en varevogn full av sprengstoff på gågata La Rambla.

Også Washington Post og New York Times omtaler påstandene om at Es Satty var CNI-informant. Og begge skriver megetsigende at Spania svarer «ingen kommentarer» til påstandene fra El Païs.

Det er åpenbart at det fortsatt er mye som er ukjent når det gjelder hva spansk etterretning visste og ikke visste forut for terroraksjonen og hva slags forbindelser det har vært og er mellom spansk etterretning og terroristene. Spansk presse har vært nødt til å hale innrømmelsene ut av CNI bit for bit, og etterretninga har ikke vært det minste villig til å legge kortene på bodet.

Også i forbindelses med terroraksjonene i Manchester og London viste det seg at det hadde vært kontakt mellom de hemmelige tjenestene og gjerningsmennene. Og ikke bare kontakt, MI6 hadde hjulpet jihadistene å organisere seg og gitt dem fritt leide for å drive terror i Libya.

 

Forrige artikkelMerkel fortsetter å tape etter sammenbruddet i regjeringsforhandlingene
Neste artikkelStilla dagar i Clichy
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).