Kan Russlands Iran-avtale ha slått ut fire fugler med én stein?

0

Russland har inngått en gigantisk energiavtale med Iran til en verdi av 30 milliarder dollar. Dette offentliggjorde Rosnefts toppsjef Igor Sechin 1. november 2017.

Dette var etter hans og Valdimir Putins besøk i Iran der de også holdt trepartssamtaler med Aserbajdsjan for også å knytte dette landet inn i samarbeidet.

Andrew Korybko skriver i Oriental Review at dette kan ha vært et strategisk mesterslag som «drepte fire fugler med én stein».

For det første ønsker Russland å bygge en rørledning gjenneom Aserbajdsjan til Iran, slik at de rike oljekildene i Baku knyttes til det iransk-russiske nettverket. Dette bidrar til å sikre Aserbajdsjan som en stabil partner i det eurasiske samarbeidet.

For det andre ble det annonsert under dette trepartsmøtet at Russland ønsker å bygge en rørledning som skal forbinde Iran, Pakistan og India, den såkalte South Asian Stream. Dette kan bety at Russland har lykkes i å dempe konfliktene mellom India og Pakistan og at også India integreres tettere i det eurasiske samarbeidet. Både USA og Japan prøver å få India til å følge en avvikende kurs for å underminere Eurasia-prosjektet.

For det tredje kan avtalen i Teheran bety den siste spikeren i kista for den planen som ble utviklet under Barack Obama om å lirke Iran i retning av å bli en alvorlig energikonkurrent til Russland på det europeiske markedet.

For det fjerde må møtet ha beroliget Irans ledere om Russlands nylige tilnærming til Saudi-Arabia. Iran hadde all grunn til å frykte hva følgene kunne være av en slik tilnæring til Irans regionale hovedfiende.

Men den gigantiske energiavtalen, som vil ha meget stor betydning for Irans økonomi, må ha forsikret lederne i Teheran om at den russiske tilnærminga til Riyadh ikke representerer noen fare.

Korybkos artikkel understreker det vi har vist her på steigan.no tidligere, at det strategiske kartet i Midtøsten nå forandrer seg veldig fort, og det ikke til fordel for USA og Israel. Syrias seire over intervensjonsmaktene og deres jihadistiske fremmedlegioner er oppnådd i allianse med Russland og Iran, og den nye balansen som stiger fram er grunnleggende preget av det.

 

Les: Syriakrigen og det nye Midtøsten.

Forrige artikkelDen russiske revolusjon – bakgrunn, forløp, følger
Neste artikkelForskningsrapport: Hvordan stater utnytter jihadistiske militser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).