USA visste om massemord i Indonesia

0
Daværende generalmajor Suharto (t.v.) 6. oktober 1965 sammen med kommandøren av Sukarnos presidentgarde, general Sabur. Foto: Ap

Amerikanske offiserer og diplomater kjente til massakrene der over en halv million mennesker ble drept i Indonesia i 1965–66 og støttet i flere tilfeller den indonesiske hæren som sto bak drapene. Dette skriver Kristian ElsterNRK.no. Han fortsetter:

Det viser 39 amerikanske dokumenter som ble offentliggjort tirsdag.

Dokumentene gir ny kunnskap om det New York Times kaller «et anti-kommunistisk blodbad på minst en halv million indonesiere».


Daværende generalmajor Suharto (t.v.) 6. oktober 1965 sammen med kommandøren av Sukarnos presidentgarde, general Sabur. Foto: Ap

I løpet av et halvt år, fra oktober 1965 til mars 1966, ble minst en halv million mennesker drept. Noen kilder sier at tallene var langt høyere, mellom to og tre millioner drepte.

Et av dokumentene inneholder et telegram sendt fra den amerikansk konsulen i Surabaya 26. november 1965 der han viser til «indikasjoner på omfattende nedslakting» på Øst-Java.

Han legger til at opptil 15.000 kommunister kan ha blitt drept i en enkelt massakre.

I et telegram sendt fra den amerikanske ambassaden i Jakarta til utenriksdepartementet i Washington beskrives det hvordan indonesierne håndterer problemet med overfylte fengsler, skriver New York Times.

«Mange provinser ser ut til å løse dette problemet ved å henrette sine PKI-fanger, eller ved å drepe dem før de blir tatt til fange», heter det bifallende i telegrammet.

John Roosa, som er professor i historie ved University of British Columbia sier at USA fulgte tett med på det som skjedde og at dersom det ikke hadde vært for USAs støtte, kan man «argumentere for at hæren aldri ville hatt selvtillit nok til å ta makten».

Roosa har skrevet boka Pretext for Mass Murder, The September 30th Movement and Suharto’s Coup d’État in Indonesia.

New York Times siterer ett av dokumentene som viser den morderiske holdninga bødlene utviste, og som altså USA var fullstendig informert om:

“Many provinces appear to be successfully meeting this problem by executing their P.K.I. prisoners, or by killing them before they are captured,” said the cable sent in 1965 from the American Embassy in Jakarta, Indonesia’s capital, to the State Department.

Another cable describes how clerics from an influential Muslim organization in Indonesia advised their flocks that atheist “P.K.I. members are classified as lowest order of infidel, the shedding of whose blood is comparable to killing a chicken.”

Med USAs støtte brukte altså kuppmakerne de islamistiske organisasjonene som reine dødsbrigader for å slakte kommunister som man slakter kyllinger!

I Indonesia i dag er det ikke minst islamistene som verner om folkemordet, slik Andre Vltchek skriver om i denne artikkelen.

Massedrap, voldtekt, avskjærte bryst, tortur, og kort tid etter de første grusomhetene, overfylte fengsler og konsentrasjonsleirer. Om lag 40% av alle lærerne på Java ble drept, og militæret gikk inn som erstatting i skolens klasserom. Filmstudioer og tradisjonelle teatre ble stengt, og forfattere ble sendt til konsentrasjonsleir på øya Buru.

Human Rights Watch skriver om dokumentene som er frigitt:

The release on October 17, 2017, by the United States nongovernmental public transparency organization National Security Archive of 39 US Embassy in Jakarta documents show that US diplomatic personnel were fully aware of the scale and savagery of the 1965-66 killings. The documents reveal that US diplomats and their State Department counterparts in Washington, DC, were documenting tens of thousands of killings by the military, paramilitary groups, and Muslim militias of suspected members of the Communist Party of Indonesia (PKI), and ethnic Chinese, as well as trade unionists, teachers, activists, and artists.

Et menneskeslakt med få sidestykker

I 2015 skrev Clea Johnsen i Bistandsaktuelt:

Folkemordet i Indonesia er trolig en av etterkrigstidens verste forbrytelser mot menneskeheten. Ingen vet sikkert hvor mange som ble massakrert. Det er antatt at mellom 1 og 1, 5 millioner mennesker ble drept av i løpet av noen få måneder i 1965 og 1966. Hundretusenvis satt i fengsel uten dom i årene som fulgte. Ofrene var antatte kommunister.

Bak forbrytelsen sto militæret med hjelp av sivile grupperinger. Knusningen av kommunistbevegelsen ble etterfulgt av general Suhartos terrorregime som varte helt til 1998. Regimet brukte bevisst propaganda for å spre frykt og indoktrinere befolkningen. Ifølge offisiell indonesisk historie har folkemordet aldri skjedd og det har aldri vært noen offisiell retts- eller rekonsilieringsprosess i etterkant. De skyldige blir fremdeles sett på som nasjonens redningsmenn, mens ofrene og familiene deres fremdeles er stigmatiserte.

I den oscarnominerte dokumentaren The Act of Killing fra 2013 møter vi flere av morderne som stolt forteller om udådene sine.

Det nye er at USAs egne dokumenter viser støtten til udådene

Forbrytelsene i Indonesia har vært godt kjent lenge, sjøl om de sjelden omtales i hovedstrømsmedia. Myrderiene skjedde med USAs vitende og vilje. Det nye nå er at det dokumenteres over enhver rimelig tvil at USA både visste om og var delaktig i at myrderiene skjedde. Det var USA som hade krevd at Sukarno skulle fjernes, ellers ville det ikke bli noen amerikansk hjelp. Straks Suharto, mannen bak myrderiene, tok makta, begynte hjelpen fra USA å strømme inn. Dette bekreftes av de dokumentene som nå er publisert, og det bekreftes også i artikkelen i New York Times.

 

 

Forrige artikkelTyskland: Massiv insektdød truer økosystemet
Neste artikkelÇa fait mal quand les empires tombent
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).