Ungarn la ned veto mot NATO-toppmøte i Ukraina

0

Regjeringa i Ungarn har lagt ned veto mot det planlagte NATO-toppmøtet i Ukraina. Dette sa den ungarske utenriksministeren Peter Szijjarto i en uttalelse 27. oktober 2017.

Szijjarto tilføyde at det ikke finnes noen måte å omgå det ungarske vetoet på, siden det trengs en enstemmig beslutning for å innkalle møte i NATO-Ukraina-kommisjonen.
Det som har utløst det ungarske vetoet er den nye språkloven i Ukraina. Loven forbyr undervisning i minoritetsspråk, og dette oppfatter Ungarn som et «dolkestøt i ryggen». Ungarsk er et av minoritetsspråkene i Ukraina som vil bli rammet av den nye loven.
Inntil nylig har Ungarn vært blant de fremste støttespillerne til regimet i Kiev, men forbudet mot minoritetsspråk fikk Budapest til å snu trill rundt.
Loven rammer hundretusener av barn i Ukraina. Flertallet av dem er russiske, men det er også rumenske, ungarske, moldoviske og polske minoriteter som rammes.
På grunn av denne loven vil Ungarn ikke godta at Ukraina skal bli medlem av NATO.

Szijjarto sa også at Ungarn vil blokkere alle saker som er viktige for den ukrainske regjeringa i alle internasjonale fora inntil denne språkloven er opphevet. Det viktigste av disse foraene utenom NATO er EU, der Ungarns også kan skape problemer for Ukraina.
Kiev-regimets diskriminering mot minoriteter kan ikke ha kommet som en direkte overraskelse på regjeringa i Ungarn. Som kjent var det vedtaket om å forby russisk som utløste opprøret i Donbass.

Den bærende ideologien til Kiev-regimet er en ukrainsk ultranajonalisme. Språkloven er et uttrykk for denne ideologien. De mest konsekvente representantene for denne ideologien er nazistene. Denne ultranasjonalismen, som legger vekt på å skape et «etnisk rent» Ukraina, går tilbake til naziorganissasjonen OUN og ledere som Stepan Bandera.

I dag er OUN og Bandera nasjonalhelter i Ukraina, og deres ultranasjonalisme kommer til uttrykk i mye av Kiev-regimets politikk, slik som i denne språkloven.

Etter at den ungarske utenriksministerens uttalelse ble kjent, har NATO sagt at det «ikke var planer om å holde et toppmøte i Kiev». Og det kan man jo tro, hvis man vil.

Forrige artikkelWar to Save The Children?
Neste artikkelPetrodollar – ei gullgruve uten gull
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).