Saudi-Arabia beordret angrepene på Damaskus i 2013

0

18. mars 2013 ble hjertet av Damaskus, presidentpalasset og flyplassen i byen angrepet med tungt skyts. Angrepet markerte toårsdagen for det angivelige opprøret i Syria. Det var Saudi-Arabia og prins Salman bin Sultan personlig som ga ordre om angrepet. Han ba opposisjonen om å «fyre opp Damaskus» og «legge flyplassen flat».

Dette går fram av et hemmelig dokument fra USAs National Security Agency (NSA) som er lekket av Edward Snowden.

Saudi-Arabia sendte 120 tonn våpen til «opposisjonen» for at jihadistene skulle gjennomføre angrepet, noe de også gjorde. Etter angrepet uttrykte Saudi-Arabia seg «svært fornøyd» med resultatet. USA var blitt informert om angrepet tre dager før det skjedde.

Det er liten tvil om at dokumentet er autentisk og at dette er det som faktisk skjedde. Det gir et avslørende innblikk i dynamikken i intervensjonskrigen mot Syria.

Oljediktaturenes krig

Krigen mot Syria har hele tida vært et prosjekt drevet fram av oljediktaturene i Gulfen med Saudi-Arabia i spissen. Det som angivelig var et «folkelig opprør» mot «diktatoren Assad» har vært og er en intervensjonskrig finansiert av oljepenger fra disse statene.

Et halvt år etter det saudistyrte angrepet på Damaskus informerte USAs utenriksminister John Kerry Kongressen om at arabiske stater hadde tilbudt å betale alle kostnadene for en USA-intervensjon i Syria.

“In fact, some of them have said that if the United States is prepared to go do the whole thing the way we’ve done it previously in other places, they’ll carry that cost,” … “That’s how dedicated they are at this. That’s not in the cards, and nobody’s talking about it, but they’re talking in serious ways about getting this done.»

President Barack Obama var uvillig til å bli dratt direkte inn i krigen i Syria. Det var oljestatene i samspill med neocons i USA, og da i første rekke en mann som John McCain, som presset på for en intervensjon allerede tidlig i 2011. I 2013 reiste McCain illegalt til Syria og hadde møter med ledende jihadister, noe han også offentliggjorde på Twitter. Og Saudi-Arabia la direkte press på Washington.

Presset virket og i 2011 dannet USA sammen med Frankrike, Qatar, Saudi-Arabia og Qatar det de kalte Friends of Syria, som offisielt stilte kravet om å fjerne Assa. Norge og den rødgrønne regjeringa sluttet seg til dette.

Olje og gass

Som Robert F. Kennedy jr skrev i Politico, viser saudiarabiske etterretningsdokumenter publisert av WikiLeaks at landet sammen med Tyrkia og Qatar bevæpnet, trente og finansierte de jihadistiske militsene i Syria. Qatar, som ønsket en gassledning fra Gulfen gjennom Syria, hadde mest å vinne, investerte 3 milliarder dollar i «opprøret» og inviterte Pentagon til å trene opprørere på USA-basen i Qatar.

Qatar, som deler gassfeltet South Pars / North Dome med Iran, gikk i 2000 inn for å bygge en gassrørledning gjennom Saudi-Arabia, Jordan, Syria og Tyrkia. En slik rørledning ville gi gassprodusentene i Gulfen, og særlig Qatar, et sterkt grep over energiforsyninga til Europa. Qatar ville investere 10 milliarder dollar i dette prosjektet. Hemmelige dokumenter fra USA, Saudi-Arabia og Israel indikerer at forberedelsene til krig mot Syria startet da Bashar al-Assad sa nei til Qatars planer. Ifølge WikiLeaks begynte CIA å finansiere opposisjonsgrupper i Syria i 2009.

Stedfortrederkrig som ledd i Den lange krigen

Allerede i 2008 hadde Rand Corporation på vegne av US Army anbefalt at USA og deres lokale allierte kunne bruke jihadister for å føre en stedfortrederkrig i Syria. Rapporten har den talende tittelen «Unfolding the Future of the Long War».

Rand kaller denne strategien for «Splitt og hersk».

Divide and Rule focuses on exploiting fault lines between the various Salafi-jihadist groups to turn them against each other and dissipate their energy on internal conflicts.

RAND mente at dette ville være en billig måte for USA for å svekke sine motstandere og kjøpe seg tid i den lange krigen. (side xvi)

I 2014 skrev Hillary Clintons nære medarbeider John Podesta til sin sjef: «the governments of Qatar and Saudi Arabia, which are providing clandestine financial and logistic support to ISIL and other radical Sunni groups in the region.»

Saudi-Arabias prins Saud al-Faisal kom med en åpeninnrømmelse til John Kerry at hans land skrev Financial Times:

After the Iraqi city of Mosul fell to a lightning Isis offensive in 2014, even the late Prince Saud al-Faisal, the respected Saudi foreign minister, remonstrated with John Kerry, US secretary of state, that “Daesh [Isis] is our [Sunni] response to your support for the Da’wa” — the Tehran-aligned Shia Islamist ruling party of Iraq.

Den saudiarabiske utenriksministeren Saud al-Faisal sa altså rett ut til John Kerry at det var oljediktaturet sjøl som har skapt IS.

I 2014 viste Seymour Hersh hvordan våpen fra CIA ble kanalisert inn i Syria ved hjelp av Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar.

Brikkene faller på plass

Den siste informasjonen om at Saudi-Arabia og prins Salman personlig ga ordre om og sørget for våpen til angrepet på Damaskus i 2013 kompletterer bildet. I motsetning til den offisielle fortellinga om «det folkelige opprøret mot diktatoren Assad» ser vi en langvarig imperialistisk plan drevet fram av oljediktaturene i samarbeid med det militær-industrielle komplekset i USA for å knuse Syria. Det blir også mer og mer klart at Israel har vært en skjult partner i dette spillet, noe vi også ser i den stadig tettere alliansen mellom Tel Aviv og Riyadh.

Intervensjonsmaktene har hatt ulike agendaer, men sammenfallende interesser.

Og til å selge inn prosjektet har de hatt ei presse og medier som eies av de samme kreftene som eier våpenindustrien, eller som danser etter deres pipe. Og naive venstreorienterte har gått rett på limpinnen og støttet det de har trodd har vært et «folkelig opprør», mens de i virkeligheten har applaudert for CIAs og oljediktaturenes krig. Det er på tide at de våkner.

 

Forrige artikkelSammenvevd – White Helmets og FSA-terrorister
Neste artikkelVil Kina lansere petroyuan om kort tid?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).