Russland anklager USA for å dekke IS-terrorister i Syria – Norge holder munn

0
Dette bildet illustrerer artikkelen i AMN, men verken kilde eller sted er oppgitt

Regjeringen nekter å kommentere russiske uttalelser om at USA lar IS drive motangrep mot syriske styrker, og om Norge mener USA har rett til å besette syrisk land. Dette skriver ABC Nyheter og fortsetter:

En rekke angrep mot syriske regjeringsstyrker støttet av Russland, har ifølge russerne én ting til felles:

– De kommer fra området al Tanf, der amerikanske styrker er utplassert, hevdet det russiske forsvarsdepartementet forrige uke.

Terroristangrep har rammet blant annet den strategisk viktige veien mellom Palmyra og Deir ez-Zor.

– USAs åpning for terrorister er det viktigste hinderet for å slå IS i Syria, og suksess for den syriske hær i å frigjøre Eufrat-dalen går imot USAs planer, skriver det russiske forsvarsdepartementet på twitter.

Men Forsvarsdepartementet nekter å svare på ABC Nyheters spørsmål om norsk syn på anklagene fra Russland, skriver nettavisa.

Spørsmålene kan bli følsomme:

Etter hvert som IS blir slått, også i området rundt byen Deir ez-Zor, vil den syriske regjeringshæren, støttet av russisk flyvåpen, komme kant i kant med de kurdiske SDF-styrkene og de amerikanskledede internasjonale styrkene som befinner seg på syrisk territorium og støtter SDF.

SDF har beveget seg langt utover det kurdiske kjerneområdet, og nyter amerikanske luftstøtte inn mot de oljerike områdene rundt Deir ez-Zor. Og hva da?

Mener Norge at syriske myndigheter har rett til å kontrollere områder som blir gjenvunnet militært fra IS, eller har USA folkerettslig rett til å holde fast på territorier?

Etter å ha grunnet på spørsmålet siden torsdag i forrige uke, fikk ABC Nyheter onsdag følgende svar fra Utenriksdepartementets kommunikasjonssjef Frode O. Andersen:

«Vi kommenterer ikke hypotetiske spørsmål.»

I andre sammenhenger pleier Utenriksdepartementet å hevde at folkeretten er viktig for et lite land som Norge.

ABC Nyheter avdekker her hvordan regjeringa praktiserer total ugjennomsiktighet når det gjelder Norges ulovlige deltakelse i krig på syrisk territorium.

Norges deltakelse i krigen mot Syria gjennom å sende styrker inn i landet, bryter med FN-pakten, og er å betrakte som en krigsforbrytelse. Vi har også vist at slik den føres nå bryter den også med den juridiske vurderinga som UDs rettsavdeling gjorde i 2016. Den vurderinga rettsavdelinga gjorde, viser i seg sjøl at det er svært syltynt grunnlag for å påberope seg “sjølforsvar” etter FN-paktens artikkel 51. Det forutsetter blant annet at Syria ikke “er villig til eller i stand til” å forsver eget territorium. Man kan se av teksten at juristene virkelig har slitt med å hale fram noe som under tvil kan betraktes som hjemmel.

Men slik krigen nå føres, med angrep fra USA-koalisjonen mot Syrias egne styrker, så bryter den fullstendig med UDs egen juridiske betraktning.

Det folkerettslige grunnlaget omfatter ikke maktbruk mot andre grupperinger i Syria eller mot Assads styrker. Det anses i dagens situasjon ikke å foreligge et folkerettslig grunnlag for operasjoner mot Assad-styrkene, ei heller andre aktører.

Det må fortsatt foreligge et angrep mot Irak fra ISILs side med utgangspunkt i ISILs tilstedeværelse i Syria som syriske myndigheter ikke har evne eller vilje til å forhindre.

Forrige artikkelKinas hemmelige utenlandshjelp
Neste artikkelUsikkerhet om Trumps Iran-politikk
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).