Puigdemont: Verste angrep på Catalonia siden Franco

0

Carles Puigdemont, president i Catalonia, sammenliknet 22. oktober 2017 Mariano Rajoy med militærdiktator Francisco Franco. Den spanske regjeringa har vedtatt å utløse grunnlovens paragraf 155 og frata Catalonia regionens autonomi og sette den under direkte styre fra Madrid. I gatene i Barcelona demonstrerte 450.000 mennesker mot den spanske regjeringas beslutning, ifølge politiet i byen. Franco, som styrte Spania med jernhånd fra 1939 til sin død i 1975, fratok Catalonia alt sjølstyre og forbød det katalanske språket.

Carme Forcadell, som er speaker i det katalanske parlamentet, sa at Madrid har gjennomført et «de facto statskupp» i Catalonia, men han fikk svar fra Spanias utenriksminister Alfonso Dastis, som sa at «dersom noen har gjennomført et statskupp, er det den regionale regjeringa i Catalonia.»

Madrid vil ta kontroll over regjeringskontorene i Catalonia, ta over skatteinnkrevinng, ta kontroll over politi, sikkerhet, telekomminikasjon, TV og aviser. Rajoy støtter seg på et stort flertall i det spanske parlamentet, på kong Felipe og på støtte fra EU-toppene. Den spanske statsministeren varsler nyvalg i Catalonia i løpet av seks måneder.

Men det snakkes om fare for borgerkrig når dette direktestyret skal gjennomføres i praksis. Minnene fra den spanske borgerkrigen lever fortsatt i Spania og i Catalonia. Krigen varte fra 17. juli 1936 – 1. april 1939 og kostet et sted mellom 365.000 og 500.000 menneskeliv. Og nettopp Catalonia spilte en svært viktig rolle på den republikanske sida i borgerkrigen.

Det er ikke klart om det er flertall i den katalanske befolkninga for løsrivelse fra Spania. Den katalanske regionale regjeringa, Generalitat, sier at 42,3% av velgerne deltok av folkeavstemninga 1. oktober 2017 og at 90% av dem stemte for uavhengighet. Regjeringa i Madrid bestrider disse tallene. Meningsmålingene på forhånd ga et lite flertall mot løsrivelse. Men det spanske politiets brutale opptreden da de raided valglokalene og prøvde å hindre avstemninga, førte til mye raseri mot Madrid, og kan ha styrket uavhengighetsbevegelsen.

De katalanske lederne kan ha trodd at de ville få sympati fra EU, og de virker helt uforberedt på at regjeringa i Madrid svarer så hardt som den gjør. De må ha hatt store illusjoner om at det å opprette en egen stat i Catalonia ville være som en spasertur i parken. Hvor aktivt vil den katalanske regjeringa motsette seg Madrids direktestyre? Hva slags tiltak vil den svare med? Hvor mye og hva slags sivil ulydighet blir det? Om det ikke er snakk om noen ny borgerkrig, er det ikke vanskelig å se at det kan bli ganske voldelig.

Forrige artikkelIS hadde store mengder vestlige våpen i Deir Ezzor
Neste artikkelUSAs UD innrømmer: terroristene i Syria bruker kjemiske våpen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).