Krigen i Syria kan vise deg hva som skjer i vår verden

0

Av Caitlin Johnstone.

Innimellom spør folk spør meg om hvorfor jeg ikke skriver mer om den eller den nasjonen, om Israel eller Saudi-Arabia eller Storbritannia, eller mitt eget land Australia. Årsaken til dette er ganske enkel: jo mer jeg lærer om verden, jo mindre interessert blir jeg i å skrive om nasjoner. Det som interesserer meg, er å skrive om den statsløse gruppen av oligarker som bruker regjeringer som verktøy og våpen for å legge til rette for sine diverse agendaer.


Denne artikkelen av Caitlin Johnstone ble først publisert på hennes blogg. Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson.


Jeg fokuserer på den amerikanske regjeringen fordi akkurat nå er denne det største og mest innflytelsesrike verktøyet til dette statsløse oligarkiet, men til syvende og sist er det bare for å trekke oppmerksomheten mot armen som bruker den. Noen svært mektige mennesker fant for lenge siden ut at du kan styre langt mer effektivt når du er usynlig i skyggene enn du kan om du sitter på en trone med krone på hodet. Av denne grunn er disse plutokratiske elitene ofte som vinden: du kan ikke se den, men du kan se effektene av den. Amerika er et tre jeg ofte peker på for å vise hvordan vinden blåser. Kanskje et enda bedre tre for dette formålet er Syria.

En strålende ny artikkel har blitt publisert på Zero Hedge. Jeg vil rette oppmerksomheten mot denne fordi alle på jorden burde lese den. Artikkelen viser hvordan et intervju med tidligere statsminister i Qatar Hamad bin Jassim bin Jaber al-Thani utgjør en innrømmelse på høyt nivå. ”En offentlig innrømmelse om sammensvergelse og samordning mellom fire land for å destabilisere en uavhengig stat, [inkludert] mulig støtte til Nusra / al- Qaida.» helt fra begynnelsen av konflikten i 2011.

Det er interessant at i den ovennevnte hurtigoversettelsen sier statsminister Thani at «vi sloss om damen, og nå er damen borte og vi sloss fortsatt» for å beskrive de ulike gruppene som samlet seg for å styrte Assadregjeringen, mens Zero Hedges oversetter hevder at en bedre oversettelse er «sloss om byttet». Som kvinne finner jeg dette interessant, ikke bare fordi betydningen av «dame» og «bytte» er så forstyrrende utvekslingsbare her, men også fordi den internasjonale sammensvergelsen mot på Syria lenge har minnet meg om en gjengvoldtekt, og i den sammenhengen ville begge begrepene ville være dekkende.

Hva annet skal jeg se for meg når jeg blir fortalt om hvordan USA, samarbeidet med Qatar, Saudi-Arabia og Tyrkia, og fikk hjelp av Jordan til å sende våpen til jihadistiske fraksjoner helt fra begynnelsen av den syriske konflikten, med mål om å styrte Assad? Når Israel har begått gjentatte militære angrep på den syriske regjeringen og dens allierte innenfor Syrias grenser? Når de mest respekterte hovedstrømsmediene i USA og Storbritannia fremmer følgende blatante krigs propaganda psyop for å mobilisere støtte for ytterligere militær intervensjon i den nasjonen?

Artikkelen påpeker deretter den nylige publiseringen av et dokument på  Intercept, et dokument de på mistenkelig vis har holdt for seg selv i årevis. Et dokument som avslører at et angrep på Damaskus utført av “opprørere» ble direkte levert og beordret av Saudi-Arabia, og at amerikansk etterretningstjeneste på forhånd hadde fullt kjennskap til dette”. Dokumentet drøfter CIAs bevæpning av kjente terroristfraksjoner og memoet Hillary Clinton mottok der Qatars og Saudi-Arabias støtte til IS i regionen erkjennes.
Gjengvoldtekt. Dette er gjengvoldtekt.

Men hvorfor? Hvorfor skjedde dette? Hvorfor har slike ulike nasjoner fra hele verden konspirert mot en nasjon med færre innbyggere enn Florida? Hvilken prosentandel av amerikanere eller briter våknet hver morgen i 2011 og tenkte «Regjeringen vår burde virkelig trå til for å styrte Bashar al-Assad»? Ganske nær null, det er jeg er sikker på. Publikum begynte ikke å støtte inngripen i Syria før de snakkende hodene på TV begynte å fortelle dem at det handlet om å redde barn, slik som i propagandavideoene ovenfor her. Disse manipulasjonene har ingenting å gjøre med folkets vilje eller regjeringene som er ment å tjene dem.

Den eneste måten å forstå noe som helst av av dette er å slutte å tenke i begrep som nasjoner og regjeringer, og innse at multinasjonale selskaper og banker ikke har noen grenser og ikke er lojale overfor noen regjering. Penger er makt, og pengeinteressentene har investeringer i den helt avgjørende strategiske regionen som Syria besitter.
De styrende elitene ser ikke Syrias landegrenser, og de ser så absolutt ikke det syriske folket; de ser profitt og geopolitisk innflytelse som vil kunne tilfalle maktstrukturer i Russland og Kina hvis de ikke sikrer seg det selv. Så de bruker de regjeringene de kontrollerer, hvis grenser og folk de heller ikke enser, for å sikre seg det.

Eller, i alle fall, prøver de seg på dette.
Jeg kaller denne artikkelen «Krigen mot Syria kan vise deg hva som skjer i verden vår», og det du kan ta med deg fra den, er ikke at det som skjer er en uovervinnelig kabal av eliter som erobrer og manipulerer til arten vår kverker seg selv seg via klimakaos eller et atombombe-holocaust . Det du kan ta med deg er at disse krypene er det veldig mulig å slå. De elitene som hersker over deg, er de samme elitene som har feilet i Syria.

Propagandakampanjen mot den syriske regjeringen har mislyktes. Plutokratene klarte ikke å fremskaffe den nødvendige publikumsstøtten til mer aggressiv intervensjon i landet, noe de trenger for å handle uten å provosere uro og risikere skade på egne maktstrukturer og investeringer innenlands. Dette betyr at Russlands innblanding i den syriske konflikten vil være i stand til å holde Assad ved makten og gjenopprette stabiliteten i regionen. Dette er årsaken til at Putin er et høyt prioritert mål i dypstatens sikte nå. Til tross for sporadiske kommentarer fra skurker som Rex Tillerson, er det en generell enighet om at Assad sannsynligvis forblir ved makten, fordrevne syrere vil fortsette å vende hjem ettersom freden råder, og nasjonen vil fortsette å gjenoppbygges.

En søt og enkel artikkel på Activist Post av Brandon Turbeville med tittelen «Hjem Igjen fra Syria: Mer Overbevist Enn Noen Gang Om At Narrativet I Vestlig Media Er Bullshit» beskriver uoverensstemmelsene i det vi fortelles om Syria og det som faktisk skjer der, og det konkluderer med følgende utveksling:

Senere i diskusjonen med en syrisk mann, kom spørsmålet om hvordan syrere ser ut til å klare å komme seg på fote og begynne å leve igjen, sende barna sine på skolen, jobbe og gjenoppbygge selv om krigen fortsetter to kilometer unna. Svaret var enkelt: «Dette er Syria.» Da det ble foreslått at de vestlige kreftene ikke forstår den syriske tilknytningen til landet sitt og deres enestående beslutning om å fortsette å leve og gjenoppbygge det som var tapt, så han seg enig.

«Det stemmer,» sa han. «De forstår oss ikke. Og det er derfor de tapte. «

Forrige artikkelParat, EØS og No Bals
Neste artikkelKraftig fall for Ap blant LOs medlemmer