Indias forbud mot kontanter rammer landets økonomi med stor tyngde

0

Indias statsminister Narendra Modi sjokkerte sitt eget land da han i november 2016 utstedte et forbud mot 500 og 1000-rupeesedler.

Nå viser nye tall for utviklinga av Indias økonomi at det drastiske tiltaket har ført til et dramatisk fall i indisk økonomi, melder Bloomberg. Det var forbruket som drev den indiske økonomien, og indiske forbrukere bidro til at India hadde en av verdens rakest vokesnde økonomier.

Indiske forbrukere falt fra toppen av Mastercards Asia Consumer Confidence Index og 27% av de spurte inderne sa at deres inntekter hadde falt. Boligprisene i Indias åtte største byer hadde falt med 33% og sysselsettinga falt også. Tallet på jobber i industrien er ventet å falle med 30% i 2017. Et liknende fall er ikke registrert noen gang siden India ble uavhengig i 1947. Tallet på nye investeringer har falt til sitt laveste nivå på 15 kvartaler.

India trenger 12 millioner nye jobber hvert år, men i 2017 ser det heller dårlig ut. 1,5 millioner indere har mistet jobben hittil i år, og utsiktene ser bleke ut. India er verdens tredje største økonomi etter kjøpekraft-BNP. En nedgang der vil få store ringvirkninger.

Yashwant Sinha, en tidligere finansminister og et ledende medlem av statsminister Modis parti, skrev en kronikk som pekte på de store problemene i Indias økonomi. «En hard landing ser ut til å være uunngåelig,» skrev Sinha.

Nå er det slett ikke bare forbudet mot kontanter som skaper problemer i indisk økonomi. Framveksten av en sterkere hindunasjonalisme skaper også problemer, fordi fanatikerne krever og får gjennomført diverse forbud som rammer økonomien.

Men verst av alt var kontanforbudet. Det ble drevet fram av statsminister Modi personlig og ei lita gruppe rundt ham. I det selskapet finner vi sterke amerikanske krefter som USAID og Bill Gates, som vil gjøre India til prøveballong for sitt «kontantfrie samfunn».

USAID skriver:

The U.S. Agency for International Development (USAID) announced today the launch of a new initiative “Catalyst: Inclusive Cashless Payment Partnership” (www.cashlesscatalyst.org (link is external)). This multi-stakeholder partnership is designed to scale digital payments systems in India, catalyzing an exponential increase in cashless payments in select geographic locations. These locations will be selected based on criteria such as smartphone penetration, the local economy, and administrative feasibility.
This launch marks the next phase of partnership between USAID and India’s Ministry of Finance to help catalyze the rapid adoption of digital payments in India as a step toward achieving Prime Minister Narendra Modi’s vision of universal financial inclusion to end “economic untouchability” in India.

Catalyst påstår at det kontantløse samfunnet deres skal fremme «inkluderende vekst».
På sponsorlista deres finner vi blant annet milliardærklubben World Economic Forum (naturligvis), Visa, MasterCard og Bill & Melinda Gates Foundation.

Bill & Melinda Gates Foundation er ledende deltaker i «Better Than Cash Alliance» sammen med blant annet Ford Foundation, Clinton Foundation, Citi Foundation, Omidyar Network (eBay), Coca Cola, USAID og FN.

Istedetfor «inkluderende vekst» har inderne fått en økonomisk bråstopp. De bør sende noen gloheite tanker til amerikanske milliardærer som prøver å leke Gud.

Forrige artikkelRussland fordømmer USAs, Norges og Storbritannias støtte til Daesh
Neste artikkelAnti-journalistikk i Verdibørsen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).