Hva betyr folkeavstemningene i Veneto og Lombardia?

0

Som en gjenklang av folkeavstemninga om uavhengighet i Catalonia har de to regionene Veneto og Lombardia hatt hver sin folkeavstemning om mer uavhengighet av Roma. Avstemningene var ikke bindende. I Lombardia, som har Milano som hovedstad, ble ikke resultatet gyldig, siden mindre enn 50% av de stemmeberettigede deltok, nemlig 39%. Men av de som avga stemme svarte 95,3% ja på spørsmålet om mer sjølstyre. I Veneto, som har Venezia som hovedstad, var derimot resultatet gyldig, siden 57% av velgerne deltok. Der svarte 98% ja.

De røde pilene viser Lombardia og Veneto

Det er det EU-skeptiske høyrepartiet Lega Nord som styrer disse to provinsene, og dette partiet er grunnlagt for å bryte løs Nord-Italia fra resten av støvelen. I 1996 gikk partiet så langt at de erklærte opprettelsen av «den uavhengige republikken Padania» med hovedstad i Mantova.

Det ble ikke noe annet enn en italiensk «opera buffa», men det er likevel typisk både for Lega Nord og regionen. Folkeavstemningene i 2017 går ikke på noen måte så langt, men de viser de underliggende splittelsene i Italia.

Il campanilismo

Da Italia oppnådde uavhengighet i 1860, sa en av uavhengighetslederne at “Vi har skapt Italia, nå må vi skape italienere.” Det er mye i dette. Ved uavhengigheten var det bare et lite mindretall av innbyggerne som snakket italiensk, og landet hadde vært delt i tallrike bystater i mange århundre. I Italia snakker man om en form for patriotisme som kalles Il campanilismo. Kampanile er kirketårnet, og ideen er at man holder sammen så langt man kan se kirketårnet eller høre kirkeklokkene. I Veneto har separatistene til og med opprettet noe de kaller «Veneto Serenissimo Governo».

Hvor mye realitet er det i “Republikken Veneto”?

Republikken Veneto har røtter tilbake i byen Venezias gullalder på 1300-tallet og La Serenissima Repubblica Venezia.  Den gangen var Venezia en stormakt med kolonier langs Dalmatia-kysten, i det nåværende Hellas, på Krim og på Kypros. Det var en stor sjømakt og handelsveiene gikk helt til Kina (husk Marco Polo). Dagens Veneto er en av de rikere regionene i Italia med et BNP som er det dobbelte av hva fattige regioner som Calabria og Campania har, men det er ikke på topp i Italia. Det populistene i Veneto mobiliserer på er motstanden mot å la skattepengene går til Roma og til Sør-Italia.

Men «Serenissimo Governo di Veneto» er det ikke mange som tar alvorlig. Og verken Lombardia eller Veneto blir noe nytt Catalonia.

Det som er alvorlig er at Italia har mindre og mindre av det limet som binder landet sammen. Tjue år med stagnasjon tar på. Og politikerne i Roma er akkurat like korrupte og udugelige som det separatistene i nord sier at de er.

Noen av separatistbevegelsene i Europa

EU og regionalismen

I et forsøk på å knekke nasjonalstatene og nasjonalfølelsen har EU-ledelsen subsidiert regionalisme over hele Europa. Regionale språk er blitt oppmuntret. Penger er sendt til regioner for å dyrke deres egenart. Og det har de gjort. Som de herretenkende byråkratene de er, har EU-kommisjonen tenkt at de kan ta fra folk nasjonalfølelsen slik at de lettere lar seg integrere i et EU basert på de fire frihetene. Og de nasjonale parlamentene er langt på vei redusert til gummistempelutøvere. Men nasjonalismen har gjenoppstått i en langt sterkere regionalisme.

Forrige artikkelTsipras hyller Trump i Washington
Neste artikkelSammenvevd – White Helmets og FSA-terrorister
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).