EU-kommisjonen vil avskaffe den nasjonale vetoretten

0

EU-kommisjonen har forberedt mer enn to dusin nye forslag som den vil ha behandlet i unionen innen mai 2018. Ifølge kommisjonen tar forslagene sikte på å skape «et mer demokratisk Europa».

Dette er som vanlig nytale, siden hensikten er det motsatte. Blant forslagene er en plan for å hindre nasjonalstatene i å bruke veto for å blokkere vedtak som i dag krever enstemmighet.

Nå vil kommisjonen erstatte enstemmighet med kvalifisert flertall, og da forsvinner vetomuligheten. Jean-Claude Juncker & co vil bruke paragraf 48 i Lisboa-avtalen for å bryte slike blokader. Det er jo interessant å ville «fremme demokrati» gjennom en avtale som ikke har noen demokratisk forankring.

Det er foreløpig ikke meningen at forslaget skal bankes gjennom med det første. 2025 er satt som året da det skal skje.

Dette samsvarer med den planen som de fem EU-presidentene la fram i 2015. Hvis de får det som de vil, skal  de nasjonale parlamentene i EU-landa fra og med 2025 ikke lenger bestemme over sine egne lands budsjetter. Det er mindre makt enn et kommunestyre har i dag.

Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet ble tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Og siden Norge er ikke-voterende EU-medlem gjennom EØS, vil dette garantert få konsekvenser også for oss.

Forrige artikkelSaudi-Arabia vil gjenreise Raqqa med en wahhabi-vri
Neste artikkelIngen nødhjelp til orkanofre i Texas hvis de boikotter Israel
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).