Afrikansk organisasjon anmelder Sarkozy for forbrytelser mot menneskeheten

0
Slik så den libyske byen Sirte ut etter at Norge hadde bombet landet etter ordre fra Stoltenberg og Støre.

En organisasjon som kaller seg Front international de la société civile panafricaine (FISPA) har anmeldt Frankrikes tidligere president Nicolas Sarkozy for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Bakgrunnen er Sarkozys aktive rolle i krigen mot Libya i 2011.

Organisasjonen, som ledes av raggaesangeren Tiken Jah Facoly, har henvendt seg til Den internasjonale straffedomstolen for å få den til å reise sak mot Sarkozy som medansvarlig for krigen mot Libya og for å ha bidratt til drapet på Gaddafi og 50.000 menneskers død.

Frankrike spilte en sentral rolle i krigen mot Libya og sammen med Hillary Clinton i USA spilte Sarkozy en pådriverrrolle for å føre denne krigen. Men Norge sto også langt framme i krigen som ødela Afrikas mest velfungerende stat. Skal Sarkozy stilles for retten for dette, noe som er et rimelig krav, må det samme gjelde Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Norge var som kjent det ledende landet når det gjaldt flybombing av Libya, og det var en forbrytelse Stoltenberg og Støre må dele ansvaret for.

2. april 2011 fikk Hillary Clinton en uhyre interessant epost fra Sidney Blumenthal. Der forteller han om et av Frankrikes viktigste motiver for å gå til krig mot Gaddafi. Det handler om at Libya hadde 143 tonn gull og en tilsvarende mengde sølv. Disse metallene hadde Gaddafi tenkt å bruke for å etablere en afrikansk valuta, gull-dinaren, som skulle være uavhengig av euro og dollar. Eposten sier:

This gold was accumulated prior to the current rebellion and was intended to be used to establish a pan-African currency based on the Libyan golden Dinar. This plan was designed to provide the Francophone African Countries with an alternative to the French franc (CFA).
(Source Comment: According to knowledgeable individuals this quantity of gold and silver is valued at more than $7 billion. French intelligence officers discovered this plan shortly after the current rebellion began, and this was one of the factors that influenced President Nicolas Sarkozy’s decision to commit France to the attack on Libya.) According to these individuals Sarkozy’s plans are driven by the following issues:
a. A desire to gain a greater share of Libya oil production,
b. Increase French influence in North Africa
c. Improve his intemai political situation in France,
d. Provide the French military with an opportunity to reassert its position in the world,
e. Address the concern of his advisors over Qaddafi’s long term plans to supplant France as the dominant power in Francophone Africa)

Her får utenriksminister Clinton vite i klartekst at Frankrikes motiv for å gå inn i krigen mot Gaddafi var 100% rein ny-kolonialisme. Man ville ha olje, man ville styrke Frankrikes makt i Afrika og Sarkozys posisjon hjemme – og man ville altså hindre Gaddafi i å etablere en afrikansk valuta basert på gull-dinaren.

Nå er nok ikke FISPA all verdens organisasjon, så det er ingen grunn til å tro at den vil få noen form for gjennomslag. Men det at kravet blir reist er viktig, og det viser at dette kravet fort kan komme fra et mye breiere internasjonalt miljø. Og det betyr igjen at Stoltenberg og Støre ikke bør føle seg så altfor sikre. Et par større skifter på den internasjonale arenaen, så vil ei slik sak kunne stå på dagsordenen, med Stoltenberg og Støre på tiltalebenken.

 

Forrige artikkelTerrorister på flukt
Neste artikkelUkrainske nynazister i fakkelmarsj, mediene i Norge sier ingenting
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).