Kinas hemmelige utenlandshjelp

Kina holder et veldig tett lokk på informasjoner om sin utenlandshjelp. Nå har forskere angivelig klart å tegne et bilde av denne hjelpen basert på åpne kilder.
Det er BBC som skriver dette. Forskningsrapportens datagrunnlag finnes her.

Forskerne viser til mer enn 5000 prosjekter i over 140 land og avdekker at Kina og USA konkurrerer hverandre med hensyn til hvor mye de tilbyr til andre land. Men “USA og Kina bruker disse budsjettene på radikalt forskjellige måter. Og dette har har vidtgående konsekvenser”, forklarer Brad Parks, prosjektets seniorforsker.

Han leder AidData forskningslaboratoriet ved College of William & Mary i Virginia, som samarbeidet med andre forskere ved Harvard University og Heidelberg-universitetet i Tyskland.

AidData-teamet har sporet pengestrømmer fra Kina til mottakerland ved hjelp av nyhetsrapporter, offisielle ambassadedokumenter og hjelpe- og gjeldsinformasjon fra Kinas motparter. De mener at de har klart å tegne et relativt komplett bilde av hvor kinesisk hjelp går og hvilken innvirkning den har.

Like mye som USA

Et sentralt funn i studien er: Kina og USA, har gitt ut like store mengder penger i årene som er dekket i databasen, men landene distribuerer pengene på radikalt forskjellige måter. Mest USA gir mesteparten av pengene (93%) som direkte tilskudd, gir Kina det meste som lån. Bare 21% av Kinas hjelp gis som tilskudd.

For hele perioden det er forsket på ligger USAs hjelp totalt noe foran Kinas. Men hvis vi ser på de siste seks årene i datagrunnlaget ser vi at Kina har gått markant forbi USA.

Og hva oppnår de med pengene?

De andre store funn er: når Kina gir ut tradisjonell hjelp, får mottakerlandene imponerende økonomiske fordeler. I lang tid var det mistanke om at kinesiske hjelpeprosjekter bare ble satt opp til fordel for Kina; infrastrukturprosjekter bygd av importerte kinesiske arbeidere, for eksempel det gjorde lite for å forbedre livene til mennesker på bakken. Imidlertid viser denne undersøkelsen at Kina er like godt i stand til å håndtere utviklingshjelpeprosjekter som vestlige givere.

Totalt er kinesisk utenlandsk bistand og lån på $ 362bn. I samme periode er USAs hjelp på $ 399 milliarder. Siden 2000 har de afrikanske landene fått en stor del av støtten og lånene gitt av Kina. Kinas rikdom går til prosjekter over hele verden, fra sykehus i Senegal til havner i Pakistan og Sri Lanka. I 2014, det siste året som er dekket av AidData, toppet Russland mottakerlisten, etterfulgt av Pakistan og Nigeria.

I kontrast ble USAs liste i 2014 toppet av Irak og Afghanistan, etterfulgt av Pakistan.

Går uttenom Verdensbanken

Men for Kina spiller økonomi en nøkkelrolle: AidData-forskerne fant at Beijing ofte er fokusert på å fremme kinesisk eksport eller markedsrente lån hvor Kina ønsker å få lånet tilbakebetalt med renter.

I 1960-tallet til 1990-tallet tilbød vestlige land høyrentemarkedslån til utviklingsland. Dette førte imidlertid til ei gjeldskrise der mottakerlanda ikke klarte å betale tilbake gjelden. Dermed sluttet Vesten å gi lån til markedsrente til utviklingsland. Men nå er Kina kommet på banen, så nå går mange land utenom IMF når de ønsker lån og går direkte til Kina. Foreløpig har dette gått bra, ifølge forskerne, men de kan ikke si noe om hvordan dette vil gå om 10 eller 15 år, hvis utviklingslanda igjen skulle oppleve ei gjeldskrise.

Den nye utviklingsbanken

Kina opprettet i januar 2016 Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) som et motstykke til Verdensbanken, og stadig mer av Kinas lån går via denne banken. AIIB har 56 medlemsland og 24 kandidater. USA prøvde seg med å pålegge sine allierte å ikke delta i banken. Men det mislyktes totalt. På lista over medlemsland finnes sentrale USA-allierte som Frankrike, Israel, Australia, Canada og Storbritannia.

Greg Sheridan skrev i en kronikk i The Australian:

The saga of the China Bank is almost a textbook case of the failure of Obama’s foreign policy.

AIIB er opplagt et initiativ fra Kinas side for å opprette et alternativ til Verdensbanken. Verdensbanken er dominert av USA og er en av bærebjelkene i det USA- og dollardominerte økonomiske verdenssystemet som ble opprettet i Bretton Woods i 1944. Banken har vært et viktig redskap for USA for å påtvinge land sin økonomiske dominans. Kina har nå økonomisk og politisk styrke til å utfordre dette systemet, og AIIB er bare ett i en lang rekke initiativer fra Kinas side som vil undergrave USAs dominans.

Stor satsing på Afrika

Afrika er utprøvingsområde for Kinas utenlandsinvesteringer, skriver Financial Times. Kinas handel med Afrika er 20 ganger større nå enn den var i 2000. Kinas handel med Afrika har gått forbi USAs og Kinas investeringer i Afrika har distansert USA ganske voldsom de siste par årene.

Vi har tidligere pekt på her op steigan.no at Kina er i ferd med å gå forbi USA på område etter område, og nå ser vi at dette også gjelder på området utenlandshjelp og utenlandsinvesteringer.

Jeffrey Sachs, som er direktør for Earth Institute at Columbia University,kaller Kinas entusiasme for Afrika for “den viktigste enkeltbegivenheten i Afrika i denne generasjonen”. Han mener Kinas investeringer kan forandre kontinentet. “De vet hvordan de skal bygge store prosjekter,” sier han, og ikke minst viktig når det gjelder Afrika: “De vet hvordan de skal få dem gjennomført.”

 

  3 kommentarer til “Kinas hemmelige utenlandshjelp

  1. SH
    12. oktober 2017 klokka 11:50

    Kinas utenlandshjelp minner vel mer om den klassiske Marshall hjelpen hvor mottakerlandene hadde lov til å ha tollbeskyttelse for på dette vis å bygge opp sitt jordbruk og industri (tilsvarende det USA selv gjorde etter borgerkrigen på 1800-tallet under sin industrialisering i konkurranse med bla Storbritannia).

    Det er mulig at USA er bekymret for hvordan industrialiseringen av u-landene vil påvirke verdens oljepris. USA har et veldig stort forbruk av olje (noe slikt som tre ganger større oljeforbruk pr innbygger enn feks i Europa). USA er sårbart for økt oljepris som skyldes økt oljeforbruk pga økt økonomisk aktivitet i verden. Kina satser i større grad på fornybar energi (samtidig som oljeforbruket pr innbygger i Kina er lavere enn i USA), slik at Kina trolig er mindre sårbar (og spesielt fremover) for høye oljepriser enn hva USA er. USAs veldig høye oljeforbruk er et blindspor som resten av verden ikke kan kopiere (pga mangel på fossil energi og pga forurensning).

  2. Harald Meling
    12. oktober 2017 klokka 16:01

    Kina sin utenlandshjelp er basert på en sunn økonomi bygget på eksportindustri. Det reelle eksportoverskuddet gir derfor ett grunnlag for at hjelpen vil bygge opp samfunn på like premisser som hjemme i Kina.
    USA sine fiat-dollar derimot vitner om at prosjekter er finansiert av skaperne av fiktive verdier. Noe som aldri har tjent andre enn eierne av bankene; Banksterne.

  3. 13. oktober 2017 klokka 20:18

    Mens USA bomber seg frem der de måtte føle for det, bygger kineserne veier, jernbaner og infrastruktur for å vinne folk og lands tillit.

Legg inn en kommentar