Norge, Polen og EØS-milliardene

0
George Soros fører en politisk kamp mot Polen og Ungarn via sine stifteler og NGOer de støtter.

Helt i tråd med den norske tenkemåten om at «vi» kan projisere vår samfunnsmodell rundt omkring i verden bare vi pøser på med norske skattekroner, har Norge gitt hele 38 milliarder kroner til 16 europeiske land siden 1994. 

Dette skal liksom være en kontingent vi betaler for å ha adgang til det indre markedet i EU gjennom EØS. Angivelig skal pengene gå til å bekjempe fattigdom og økonomiske forskjeller, men det er ingen som kan dokumentere at de faktisk har bidratt til det.

Nå forhandles det på nytt om bruken av disse pengene, og til tross for måneder med forhandlinger, er det fortsatt uenighet mellom Norge og 8 av de 15 mottakerlandene,

Dagbladet skriver:

Allerede i mai kom det fram at forhandlingene med Polen hadde gått i vranglås. Også forhandlingene med Ungarn har møtt veggen. Totalt skal de to landene få 9,7 milliarder norske kroner. 

Uenigheten står om den delen av pengene som skal gå til det såkalte «sivilsamfunnet». Polens regjering vil ha kontroll over disse midlene sjøl, men Norge og Solberg-regjeringa insisterer på at pengene skal gis til en «uavhengig aktør». Og det er ikke noen liten sum det dreier seg om. 374 millioner skattekroner skal Batory-stiftelsen etter planen få av Norge for å fordele videre slik de finner for godt.

George Soros fører en politisk kamp mot Polen og Ungarn via sine stifteler og NGOer de støtter.

Den kalde handa til George Soros

Den aktøren det dreier seg om, er Stefan-Batory-stiftelsen, og den er alt annet enn uavhengig. Dette er en stiftelse som er opprettet av milliardæren og spekulanten George Soros.

Stefan Batory Foundation, som er oppkalt etter den polske kongen Stephen Báthory, ble opprettet i 1988. Det er en politisk stiftelse som tok sikte på å trekke Polen inn i den vestlige innflytelsessfæren etter sosialismens sammenbrudd.

Egil Lejon skriver om Stafan Batory og Batory Foundation på steigan.no:

Det polsk-litauske samveldet under Stefan Batory (1576 –1586) var det historiske høgdepunktet for denne storpolske draumen. (Soros-foundation i Polen har namn etter denne brutale herskaren – og „Stefan Batory Foundation“ har like sidan etableringa i 1988 motteke rundhanda finansiering frå „The German Marshall Fund of the United States“, „Charles Stewart Mott Foundation“, „Ford Foundation“, „Open Society Foundations“ , «National Endowment for Democracy» og „Rockefeller Brothers Fund“ – samt EØS-midler frå Noreg.)

National Endowment for Democracy er CIAs front for å gi penger til NGOer som kan bidra til regimeskifte. Det tyske Marshall-fondet i USA er et verktøy for tysk og amerikansk imperialisme i Øst-Europa.

Batorystiftelsen har støttet og støtter et stort antall NGOer og trener opp folk i stiftelsens angivelig visjoner og mål. Stiftelsen har hovedkvarter i Polen, men driver også et tilsvarende arbeid «for demokratiske forandringer» i Hviterussland.

Det er også verdt å merke seg at på forsida av stiftelsens nettside (april 2017) ligger et dokument som er en polemikk mot Minsk-avtalen om Ukraina og en propagandabrosjyre mot den såkalte «russiske aggresjonen mot Europa».

Der går det også fram at det er EØS-midlene fra Norge som brukes til å støtte NGOer som svarer til Batorys prinsipper. Rapporten sier at 667 slike NGOer har fått støtte på denne måten.

Femtekolonne for EU-kommisjonen og Soros

Slik Batory Foundation framstår på sine egne nettsider, er den nesten som en opposisjonsbevegelse å regne. Batory-stiftelsen kjemper for såkalte ”europeiske verdier” mot særlig Ungarn og Polen, slik det framgår av deres rapporter.

En av de sakene der det er stor uenighet mellom EU og land som Ungarn og Polen er migrasjonspolitikken. EU-kommisjonen står for Angela Merkels politikk med massemigrasjon og fordeling av migranter til medlemslanda. Ungarn og Polen vil ikke ha noe av det. De vil sjøl kunne styre hvem som kan bli godtatt som innbygger i deres land. George Soros og hans stiftelser står derimot for en politikk med at EU skal ta inn én million migranter i året.

I en artikkel iProject Syndicate i 2015 krevde han at Europa skal ta imot minst en million flyktninger i året til en pris av 20 milliarder euro. Soros agiterer for overstatlighet i EU, og hans svar på hvordan en så massiv flyktningestrøm skal håndteres er naturligvis privatisering.

 Man kan mene hva man vil om Polens politikk, men hvis man er tilhenger av et hvert lands rett til å styre seg sjøl, må man si at dette er en sak for folket i Polen. I denne situasjonen er det ikke urimelig å si at Batory-stiftelsen opptrer som en femtekolonne i Polen på vegne av EU-kommisjonen og Soros.

Og Erna Solberg insisterer på at Polens regjering ikke skal få lov til å bestemme over de EØS-midlene som skal gå til ”sivilsamfunnet”.

Dagbladet skriver:

I mai i fjor gikk statsminister Erna Solberg (H) ut og kritiserte Polen og Ungarn. Hun tok et oppgjør med «illiberale» krefter som ikke forstår behovet for et uavhengig sivilsamfunn.

– Vi kan ikke la Polen og Ungarn få kontroll over pengene som går til sivilsamfunnet, sa hun til NTB i mai.

Det nettverket Soros bygger opp via såkalte NGO-er har vist seg tidligere, som for eksempel i Ukraina, å være nyttige redskaper i eventuelle fargerevolusjoner, og det er ikke utenkelig at det vil bli prøvd i Polen og Ungarn også. Og bak Soros står internasjonal finanskapital, CIA og andre mektige etterretningsorganisasjoner.

Man kunne jo bare tenke seg hva som ville ha skjedd dersom en fremmed makt som er kritisk til norsk politikk ville gi 374 millioner til organisasjoner i Norge som ville bekjempe denne politikken. Det ville ikke ha vært helt greit.

 

Forrige artikkelPlan om fast USA-base i Troms?
Neste artikkelKina fortsetter å dra ifra, men det er grenser for veksten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).