– Vestlige sanksjoner gir landbruksboom i Russland

0

Russisk landbruk går så det griner. Årsaken er blant annet at Russland har forbudt import av vestlig mat, som svar på vestlige sanksjoner. Men landets myndigheter mener også det er viktig at landet er selvforsynt i en urolig verden.

Dette skriver NRKs Moskva-korrespondent Morten JentoftNRK.no.

Russland stoppet importen av vestlige matvarer i august 2014 etter at EU og mange andre land hadde innført straffetiltak mot Russland etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen.

Jentoft har snakket med blant annet Viktor Logvinov, som er landbruksansvarlig i Voronezj by 500 km sør for Moskva. Han sier:

– Sanksjonene har gitt oss muligheten til å utvikle vår egen produksjon av mat, sier Logvinov.

Han viser til at mens man tidligere importerte epler fra Polen, så har man de siste årene fått fart på nyplanting og egenproduksjon av epler.

– Men jeg mener at vi må forberede oss på at situasjonen kan endre seg og at vi igjen må konkurrere med utenlandske varer. Men nå står vi mye sterkere til å møte en slik konkurranse.

Og han har snakket med Stefan Dürr, som er leder for EkoNiva, Russlands største melkeprodusent, og han forteller at at både russiske og utenlandske investorer har stått i kø for å gå inn i prosjekter som han og EkoNiva setter i gang.

Dette stemmer godt med andre rapporter.

Financial Times skriver at jordbruksprodukter har gått forbi våpeneksport og blitt Russland nest største eksportsektor.

Russia last year became the world’s biggest exporter of grains, at more than 34m tonnes. Total Russian grain production hit a record 119m tonnes. The turnround is striking since as recently as 15 years ago — and for a couple of decades before during the Soviet era — Russia was a net importer. The success goes beyond grain. Russia has fully substituted imports with domestic production of pork and chicken. It has become a top producer of sugar beet; greenhouse vegetable production last year was up 30 per cent on the year before.

Det samme har skjedd med fiskeoppdrett og andre sektorer. I en annen FT-artikkel, som er gjengitt i pro-Maidan-avisa Kyiv Post i Ukraina, heter det:

Russian agriculture thrives as sanctions close off imports.

Sanksjonene rammet Russland i første omgang, men i det lange løp har de i hovedsak vært en fordel for russisk økonomi. Landet har blitt tvunget til å erstatte eksportvarer med egenproduksjon, samt å inngå langsiktige og fordelaktige avtaler med Kina.

Som vi har vist tidligere, er krisa over i russisk økonomi. Verdensbanken har publisert en rapport i 2017 om russisk økonomi med tittelen From recession til recovery, og har som hovedkonklusjon ar resesjonen er over og at russisk økonomi er i ferd med å ta seg opp igjen.

De virkelige taperne på de USA-styrte sanksjonene er fransk og italiensk landbruk, samt tysk industri. Det kan være noe å tenke på for de USA-lojale politikerne i Europa som har latt seg tvinge til å følge denne politikken – og ikke minst for de europeiske arbeiderne som har mistet jobben fordi deres ledere er slike USA-lojale vasaller.

 

Forrige artikkelMilliardærenes stiftelser og norsk utenrikspolitikk
Neste artikkelBørge Brende ga 268 millioner til Clinton-stiftelsen for kokeovner uten effekt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).