Unntakstilstanden i Frankrike erstattes med svært autoritære lover

0

Den 18. juli vedtok det franske senatet en ny lov «For å styrke intern sikkerhet og bekjempelse av terrorisme» (Projet de loi renforçant la sécurité intérieure et la lutte contre le terrorisme). Siden president Emmanuel Macron har full kontroll over nasjonalforsamlinga, blir den også vedtatt der. Jurister har kommet med en rekke merknader til denne svært vidtrekkende loven, slik som den som ar framført av jusprofessor Fionnuala Ní Aoláin Just Security:

  • Den gir vage definisjoner av terrorisme og trusler mot nasjonal sikkerhet som skaper bekymring for at den vil bli brukt på en vilkårlig måte.
  • Den avslutter unntakstilstanden formelt 1. november, etter nesten to år, men erstatter den umiddelbart med en rekke tiltak som skriver metoder som svarer til unntakstilstand inn i vanlig straffelov og administrativ rett. Denne normaliseringen av beredskapstiltak har alvorlige konsekvenser for rettssikkerheten og lovbeskyttelsen i Frankrike.
  • Den gir økt fullmakter til prefektene i nesten alle franske departementer (i motsetning til for eksempel dommere, som er utnevnt ved lov) til å definere offentlige rom som sikkerhetssoner, og begrense hvem som kan komme inn i og forlate dem; å begrense bevegelsesfriheten til folk som anses som en nasjonal sikkerhetstrussel; å stenge religiøse kultsteder; og å gjennomføre razzia på privat eiendom.
  • Den begrenser den juridiske kontrollen over denne myndighetsbruken, samt retten til å appellere den.
  • Den endrer overvåkingslovgivningen, grensekontroll og prosesser for oppbevaring av passasjerdata, og inkluderer et nye krav til finansiell rapportering.
  • Den innfører restriksjoner som kalles «individualisert administrativ kontroll og overvåkingsforanstaltninger», som vil kreve at en person forblir innenfor et geografisk område, og å regelmessig melde seg for en politistasjon, å godta et elektronisk overvåkingsarmbånd, og å rapportere om endringer i hvor man befinner seg.

Det var i november 2015 den franske regjeringa under François Hollande reagerte på terroren i Paris med en delvis suspendering av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Dette gikk fram av en melding fra den franske regjeringa til generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet.

Deretter varslet François Hollande om omfattende lovendringer i Frankrike som skulle øke statens myndighet til å overvåke, kontrollere og fengsle innbyggerne. Og det er dette lovverket Emmanuel Macron nå banker på plass.

Frankrike tar nå et langt skritt i retning av å bli en permanent politistat der de demokratiske rettighetene og rettssikkerheten til borgerne blir drastisk redusert. Det viser igjen at den viktigste fascistiske faren i dagens kapitalistiske stater ikke kommer fra noen høyreekstreme grupper i utkanten av samfunnet. Den fascistiske faren kommer fra den politisk-økonomiske eliten sammen med finanskapitalen og militærapparatet. De bruker terrorismen som kjærkomne påskudd til å tre et diktatorisk regime ned over innbyggernes hoder.

 

Forrige artikkelMadrid tar full kontroll over Catalonias offentlige økonomi
Neste artikkelCatalonia: En kamp mellom katalansk og spansk storkapital om makt
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).