oss 100 kroner!
Av Mike Whitney, publisert i Counterpunch.
Redaktørene av Wall Street Journal har funnet på en plan for å avslutte krisa i Nord-Korea; Sult dem til døde!
Jeg tuller ikke! I en artikkel med tittelen «Options for Removing Kim Jong In», foreslår WSJs redaksjonelle ledelse at USA bruker «alle sine verktøy for å styrte det nordkoreanske regimet», inkludert selvfølgelig å hindre viktig matimport som gjør at kvinner og barn ikke møter en grusom sultedød. Her er et utdrag fra artikkelen:
«Nord-Korea er spesielt sårbart for press i år, fordi en alvorlig tørke fra april til juni reduserte den tidlige kornhøsten med 30%. Hvis hovedhøsten også påvirkes, vil Pyongyang måtte importere mer mat mens sanksjoner begrenser deres evne til å skaffe seg utenlandsk valuta ….
Mens regimet overlevde en alvorlig hungersnød på 1990-tallet, ville de politiske konsekvensene av en mislykket høst i år være alvorlig. …. Hæren var en gang den mest ønskede karriereveien; nå er soldatene underbetalt og underernært. Nordkoreanere vil ikke bare akseptere sult som de gjorde for to tiår siden.
Å holde tilbake matvarehjelp for å styrte en regjering vil normalt være uetisk, men Nord-Korea er et uvanlig tilfelle. Tidligere hjelp viste seg å være en feil da det opprettholdt et av de ondeste regimene i historien. FN sier at rundt 40% av befolkningen er underernært, selv om Kim fortsetter å bruke store summer på våpen. Å få satt en slutt for den nordkoreanske staten så raskt som mulig er den mest humane kursen. «
(«Alternativer for fjerning av Kim Jong In», Wall Street Journal)
«Human»? WSJ redaktørene mener at å frata folk nok mat til å holde seg i live er humant?
Og se hvor fornøyde de høres når de skriver at «40% av befolkningen er (allerede) underernært», som om de allerede er halvveis mot målet. Hurra for den amerikanske embargoen, som fortsatt skaper elendighet for uskyldige mennesker seks årtier etter krigen!
Det er sykt!
Hvem er disse menneskene som vokser opp midt blant oss, går på våre skoler og universiteter, bor i samme nabolag og går til de samme kirker? Hvor kommer disse monstrene fra?
Jeg ble minnet på hva Harold Pinter sa i sin Nobel-tale:
«Hva har skjedd med vår moralske følsomhet? Har vi i det hele tatt noen gang hatt noen? Hva betyr disse ordene? Refererer de til et begrep svært sjelden brukes i dag – samvittighet? En samvittighet som har å gjøre med ikke bare våre egne handlinger, men også vårt felles ansvar for andres handlinger? Er alt dette dødt?»
Det er sikkert som helvete dødt i WSJ, det er sikkert. Død som ei spekesild.
Og hva er er det meningen å oppnå gjennom denne sulten? Hva er det endelige målet?
Regimeendring, naturligvis, er det ikke det det alltid handler om, å innsette en mer føyelig redskap som vil føye seg etter Washingtons diktater?
Selvfølgelig er det det. Men hvordan er det tenkt å fungere? Å nekte folk mat er ikke som å gi dem våpen og trene dem for å styrte regimet, er det?
Nei, det er faktisk ikke, det finnes ikke den minste mulighet for at planen vil fungere i det hele tatt. Ingen. Men det vil bidra til å straffe det koreanske folket for den måten regjeringen deres opptrer på. Det vil det gjøre. Og det vil skape mer lidelse, ulykke og elendighet. Så mye er sikkert.
Tenk deg om skoen var på den andre foten, og Nord-Korea hadde makta til å hindre vitale matforsyninger til folk i USA. Jo, det er et langt stykke unna, men bare tenk på det i et minutt. Hvordan ville du reagere? Vil du samle dine naboer og venner for å bli enige om en plan for å styrte regjeringen?
Ideen er latterlig, ikke sant? Redaktørene i WSJ vet det. Dette er utdannede, intelligente menn som forstår hvordan verden fungerer, og som kjenner til virkningen av en bestemte politikk. De vet at sult ikke vil føre til revolusjon. Det kommer bare ikke til å skje.
Så hvorfor støtte en politikk som ikke vil fungere?
Godt spørsmål, men det er her vi må gå inn i en gråsone for analyse, det vil si å forsøke å forstå hvorfor noen mennesker er så moralsk ondskapsfulle at de synes å nyte å påføre smerte på andre. Hvorfor det? Hvorfor er det så mange grusomme mennesker i posisjoner med makt og autoritet?
Det er et mysterium.
Kommentar:
Forslaget fra WSJ får oss til å tenke på Jonathan Swifts svart-ironiske pamflett A Modest Proposal fra 1729 der han anonymt skriver at utsultede fattigfolk i Irland kunne selge barna sin som mat for de rike:
«A young healthy child well nursed, is, at a year old, a most delicious nourishing and wholesome food, whether stewed, roasted, baked, or boiled; and I make no doubt that it will equally serve in a fricassee, or a ragout.»[
