Saudi-Arabia må låne 10 milliarder dollar av IMF

0

Nyheten om at Saudi-Arabia søker om et lån på 10 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF) sender sjokkbølger både innad i oljediktaturet, men også internasjonalt. Landet er verdens største eksportør av olje, så hvorfor trenger det et lån fra IMF? Dette trekket vil sannsynligvis bidra til at Saudi-økonomien faller sakte, men sikkert.

De siste årene har det kommet flere indikasjoner på at økonomien i Saudi-Arabia er i trøbbel. Prisen på råolje har vært den største bidragsyteren til denne nedgangen, med et fall fra 147 dollar per fat i 2008 til dagens 47 dollar. Den høye oljeprisen gjorde at saudiene trodde at de kunne nyte massive oljeinntekter i svært lang tid framover.

Panikken sprer seg i Saudi-Arabia. De privilegerte saudiene har vært vant til å leve i et skattefritt samfunn med romslige subsidier som har tillatt dem å ha et nærmest arbeidsfritt og bedagelig liv. Nå er det innført skatter og subsidiene er kuttet ned.

Men hvorfor må de låne når landet fortsatt har store formuer i oljefondet? Det kan komme av at denne formuen ikke er helt likvid.

Middle East Monitor skriver:

The fact is that the Saudis may not have ready access to their $750 billion. America’s Justice Against Sponsors of Terrorism Act was passed by Congress in 2016. The law now allows families to file a case against Saudi Arabia for “supporting” terrorism. On 20 March, 1,500 survivors and 850 relatives of victims of the 9/11 attacks filed a class action lawsuit against the Kingdom of Saudi Arabia. The plaintiffs allege that the government of Saudi Arabia had prior knowledge that some of its officials and employees were Al-Qaeda operatives or sympathisers. The government in Riyadh has denied any such involvement and asked the court to reject the $100 billion lawsuit. The US government, meanwhile, has frozen Saudi access to the Treasury securities pending the result of the legal action. In short, coupled with the downward trend of its economy, this move has left Saudi Arabia with little choice but to approach the IMF.

For ti år siden gikk statsbudsjettene i oljediktaturet med årlige overskudd på rundt 30%. I 2017 er dette snudd til et underskudd på 17%.

Saudi Arabia trenger en oljepris på minst 105 dollar fatet for å balansere budsjettene sine, ifølge Det internasjonale pengefondet. Nå ligger oljeprisen, ikke minst takket være Saudi Arabias priskrig, på 48 $ per fat. Hvis prisen holder seg der framover, vil det gå bare fem år for kista er tom, ifølge IMF.

I en artikkel i The Atlantic i 2016 skrev to amerikanske forskere at USA bør forberede seg på at Saudi-Arabia bryter sammen.

Og de ga den hittil beste karakteristikken av Saudi-Arabia som samfunn:

Faktum er at Saudi-Arabia ikke er en stat i det hele tatt. Det er to måter å beskrive det på: et politisk prosjekt med en smart, men grunnleggende umulig forretningsmodell eller en enhet som er så korrupt at den er å sammenlikne med en vertikalt og horisontalt integrert kriminell organisasjon.

Denne kriminelle organisasjonen er det som har øst æresbevisninger over vestlige politikere og som har gitt dem rundhåndede gaver. Som kjent var det norske oljefondet og Saudi-Arabia blant de aller største giverne til Clinton Foundation. Nå kan det gå mot slutten for verdens største horisontalt og vertikalt integrerte kriminelle organisasjon.

Forrige artikkelKina forbereder å prise olje i yuan støttet av gull
Neste artikkel– Flykter fra landet Norge «skapte»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).