RenoNorden er konkurs – 140 kommuner uten søppelkjøring?

0

I enda et eklatant tilfelle av privatiseringas velsignelser kan mediene nå melde at RenoNorden er konkurs og at så mye som 140 kommuner kan bli stående uten søppelkjøring. Fagbladet skriver:

Renovasjonsgiganten RenoNorden AS har kontrakt i om lag 140 norske kommuner. Nå vil disse kommunene etter alt å dømme, måtte finne alternative måter å samle inn avfall fra sine innbyggere.

Selskapet har slitt med tapskontrakter og store underskudd etter utsatt avskrivning av materiell det siste året. Nå er det slutt. Ifølge selskapets siste årsrapport, så taper de mer enn 400 millioner kroner i Norge, hvorav rundt 150 millioner kroner skyldes feilkalkulering i kontrakter.

RenoNorden gikk på børs i desember 2014, det var etter ett år der det norske selskapet ga hele 184 millioner kroner i konsernbidrag til morselskapet RenoNorden ASA, av en omsetning på 550 millioner. Deretter fulgte to år med utbyttefest der selskapet ga 50 millioner kroner i året til sine investorer.

På fire år sugde morselskapet 345 millioner kroner fra det norske selskapet i konsernbidrag, finansiert av renovasjonsavgiften til innbyggerne i kommunene der selskapet opererer.

Største eier i selskapet er investeringsselskapet SJ Investments, som er registrert i skatteparadiset Belize. Ifølge selskapets nettsider har de 14,73% av aksjene i RenoNorden ASA. RenoNorden skriver om seg sjøl: Uten en effektiv og god innsamling og behandling av avfall stopper samfunnet opp. Sant nok, og privatiseringskåte politikere har nå stelt det sånn at utflagging av en basistjeneste til glede for skatteparadisbaroner og andre spekulanter kan gjøre at en tredel av landets kommuner stopper opp.

Stiftelsen De Facto ga i 2015 ut en rapport med tittelen Dyrt for innbyggerne – dårlig for de ansatte. En kartlegging av anbudsutsatt husholdningsrenovasjon i landets 20 største kommuner. Denne rapporten viser at årsgebyret for husholdningsavfall i gjennomsnitt var 10,6% høyere i kommuner med privat søppelinnhenting i forhold til der dette drives kommunalt.

Anbudssystemet er dyrt for innbyggerne, men gir private kapitalinteresser mulighet til stor avkastning, slik som det gjorde for RenoNorden. De Facto skriver at anbudssystemet i praksis er uten reelt innsyn.

Arbeidstilsynet la nylig fram konklusjonen om «alvorlige og gjentakende brudd» på Arbeidsmiljøloven hos RenoNorden på Hedmark i perioden 1. januar til 28. februar. Loven ble brutt flere ganger hver dag, skriver h-a.no:

En av sjåførene hadde for eksempel i perioden 2. januar til 31. januar arbeidsuker på opp til 99 timer. I løpet av de fire ukene jobbet vedkommende totalt 146 timer overtid, og det var brudd på daglig arbeidstid 22 dager i løpet av perioden for sjåføren.

Leder Eldar Rudolfsen i Hedmark Transportarbeiderforening har en krystallklar mening om det:

– Det er sosial dumping, det er det ingen tvil om. Det er rett og slett misbruk av folk som de tar inn til landet for å jobbe, sier Rudolfsen.

Fagforbundet tok i januar 2017 kraftig til motmæle når administrerende direktør i Avfall Norge kaller privatisert søppeltømming en suksess! Søppelskandalen i hovedstaden viser tydelig at privatiseringa har ført til et dårligere tilbud til innbyggerne.

Det er ikke mange år siden Oslo kommune seriøst vurderte å kjøpe søppel fra Napoli for å bruke det i gjenvinningsanlegg for å bidra til oppvarming og strømproduksjon. Enhver som følger bitte lite grann med, vet at søppel og Napoli betyr Camorra og mafia. Til slutt ga Oslo opp dette prosjektet, men politikernes vilje til å finne elendige løsninger har tydeligvis ikke avtatt, slik vi kan se i tilfellet RenoNorden.

 

 

Forrige artikkelIndias høyesterett: – Personvern er en grunnleggende menneskerett
Neste artikkelEn lammende utenrikspolitisk taushet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).