Nederlagsstemning i Israel

0

Israel har hele tida støttet det såkalte «opprøret» mot Assad i Syria, det vil si den krigen som jihadistmilitsene fører. Men landet har gått stille i dørene og ikke sagt mye om denne støtten offentlig. Nå som Syria vinner på alle fronter mot terroristene, klarer likevel ikke Israel å skjule sin sorg over dette.

Da president Donald Trump kunngjorde at CIAs hemmelige program for støtte til militsene skulle nedlegges, ble det i Israel oppfattet som at «nå eier Russland og Iran Syria», skriver Zvi Bar’el i Haaretz. Zvi Bar’el er Midtøsten-analytiker i avisa, og artikkelen er antakelig uttrykk for avisas holdning til denne saka.

Bar’el mener at vendepunktet kom da Syria frigjorde Aleppo i 2016.

The militias themselves have long known that Washington doesn’t see them as significant forces worth cultivating, especially after Assad took Aleppo from them last year. That conquest predictably proved a strategic turning point both on the battlefield and in diplomatic efforts to secure an agreement ending the war.

Han mener at det er lite Israel kan gjøre for å endre på det forholdet at Russland og Iran nå har befestet seg i Syria, og at landet derfor ikke har annet å gjøre enn å innse den nye virkeligheten:

More importantly, however, Israel must now adapt its strategic paradigm to a situation in which Russia has become a dominant player in Syria in particular and the Mideast in general, while the Americans are heading back across the ocean.

Russlands initiativ for såkalte de-eskaleringssoner i Syria ble godtatt av USA i juli 2017, til stor misnøye fra Benjamin Netanyahu.

Israels tidligere forsikringer om ikke-innblanding i Syria lurer bare naive mediefolk og politikere.

Netanyahu har innrømt at Israel har angrepet iranske konvoier i Syria «dusinvis av ganger».

Wall Street Journal har fortalt rett ut om Israels støtte til jihadistene i Syria.

Israel ser på en syrisk seier over IS som et «mararittscenario» fordi det vil konsolidere Hezbollahs og Irans posisjon og svekke Israels muligheter til å kontrollere sitt nære omland.

Israel skal overfor Russland ha truet med å angripe presidentpalasset i Damaskus dersom Iran fortsetter å styrke seg i landet. Andre rapporter sier at Israel vil gjøre sitt ytterste for å spolere våpenhvileavtalen.

Israel beskylder Iran og Hezbollah for å bygge opp baser i Syria som er «rettet mot Israel».

Derfor er det ikke umulig at Israel vil prøve å utløse en ny runde av krigen i Syria der landet vil gå mer direkte inn enn til nå. På den andre sida ville det være et meget risikabelt spill med den posisjonen Russland nå har. Russisk flyvåpen og russisk-syrisk antiluftskyts kontrollerer nå i virkeligheten luftrommet over Syria. Og sjøl Israel har få muligheter til å gjøre noe særlig med det.

Forrige artikkelAmerikanere ønsker vern mot å sparkes for politiske ytringer
Neste artikkelDe to fortellingene til Macron-administrasjonen: én for Frankrike og én for Irak.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).