Mot dollaren: Venezuela går over til yuan i oljehandel

0

Som en reaksjon på USAs sanksjoner har Venezuela gått over til å prise sin olje i kinesiske yuan renminbi. Venezuela har verdens største oljereserver, så når dette landet går over til å handle med en valutakurv der yuan er sentral, er det et hardt slag mot petro-dollaren.

«Markedet er dominert av transaksjoner med USA-dollar, og vi må utvikle andre måter å utføre internasjonale transaksjoner på,» sa finansminister Ramon Lobo til VTV i helgen.

USAs nye sanksjoner vil gjøe det vanskeligere for Venezuela å betale gjeld og importkostnader, siden banker i USA vil nekte å motta betaling fra offentlige institusjoner i Venezuela. Dette svekker også det statlige oljeselskapets muligheter til å selge råolje på markedet.
Overgangen til yuan, er derfor et strategisk tiltak for å slippe unna dollarens diktatur, som man sier i Venezuela.

Kina har gått over til å gjøre store deler av sin oljehandel i en gullbasert yuan. Det betyr at de som handler olje i yuan, vil kunne velge å ta betalt i gull.

Venezuela president Nicolas Maduro sa 5.september 2017 at landet vil befri seg fra dollar og gå over til å handle i en såkalt valutakurv basert på yuan, rubel, yen, indiske rupee og euro.

Petrodollarsystemet var et produkt av oljekrisa i 1973. USA hadde i 1971 forlatt siste rest av gullstandaren og skapte dette systemet for å gi sin valuta en privilegert stilling knyttet til internasjonal oljehandel. Dette ble forankret i avtaler mellom USA og Saudi-Arabia. Ifølge disse avtalene skulle Saudi-Arabia bruke sin posisjon i OPEC til å sikre at all oljehandel skulle skje i dollar. Kongedømmet skulle videre investere betydelige deler av sitt enorme overskudd i USA og bruke renteinntektene derfra til å betale amerikanske selskaper for å modernisere infrastrukturen i Saudi-Arabia. Landet skulle også sikre en oljepris som var akseptabel for USA. Dette forklarer også hvorfor Saudi-Arabia har en så sentral rolle i USAs politikk og hvorfor USAs presidenter valfarter til Riyadh for å hylle hodekapperne der.

Siden olje er strategisk råvare nummer 1, og alle land trenger olje, ble også alle land nødt til å ha store dollarreserver for å betjene oljehandelen sin. Dette har skapt et kunstig marked for dollar som har gjort det mulig for Federal Reserve i USA å betjene landets økende gjeld gjennom å trykke enorme mengder dollar. (I dag skjer dette digitalt, og ikke ved hjelp av seddelpresser.)

Dette har tillatt USA å leve langt over evne, både internt og i form av militært forbruk. USA slipper for eksemepl å bruke valutareserver til å betale for import. Landet kan bare trykke nye dollar.

Dette systemet står for fall. Overgangen til en gullbasert yuan og et nytt internasjonalt handelssystem vil sende sjokkbølger inn i USA og USAs dollaravhengige allierte. Venezuelas beslutning er nok en spiker i likkista til det dollarbaserte systemet.

Forrige artikkelØkt motstand mot glyfosat
Neste artikkelTyskland: SPD svakt, AfD og Linke kjemper om tredjeplass
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).